Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Gull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164
De store opfinnelser.
Fig. 185. Et lite og forholdsvis primitivt gull-amalgam-verk.
sølv og brukes op igjen i prosessen. Den deigaktige amalgam som
nu er igjen i sekkene, og som inneholder fra 25 til 50 % guil, ophetes
i retorter, hvorved kvikksølvet destilleres og kondenseres i beholdere
som holdes avkjølet. Gullet — som alltid er opblandet med sølv
— ophetes videre til det smelter og støpes i barrer. Senere skilles
sølvet fra gullet ved hjelp av elektrolyse.
Denne amalgam-metode kunde naturligvis utformes på mange
forskjellige måter, mer eller mindre raffinert og med større eller
mindre virkningsgrad, men i hovedsaken gikk man frem på den måte
som her er skildret. Det var dog sterk misnøie med metoden, for
den har mange ulemper. Amalgam blev stjålet, og arbeiderne blev
syke av den giftige kvikksølvdamp, hvis man ikke innførte en rekke
kostbare sikkerhetstiltak. Man gikk forresten mer og mer over til
å knuse og male malmen i stampeverk og møller av forskjellig slags,
uten kvikksølv, og så sette kvikksølv til. Men man nådde ikke
lenger enn til å utvinne ca. 60 % av det fri guil i malmen, og det som
forekom i kjemiske forbindelser, undslapp ganske.
Det var derfor med giede at man i 1887 hørte at det var lykkedes
J. S. Mac Arthur og brødrene R. W. og W. Forest å finne en metode
som nettop egnet sig til å utvinne de siste rester av guil efter at
mal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
