Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Gull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Gull.
167
gamle alkymister nettop satte sin største lit til som „råstoff” for
guli, nemlig kvikksølv, det er det også den moderne videnskap har
brukt i de forsøk som har vært gjort på å fremstille guli i moderne tid.
Tankegangen er denne: Alle stoffer består av atomer, som man
tenker sig bestående av en positiv elektrisk kjerne, hvorom det
svirrer et hylle av negative elektroner. Kjernen er bygget op av de
positivt ladede protoner og av elektroner, og kjernens overskudd
av positiv elektrisk ladning er bestemmende for hvor mange
elektroner den har i sitt hylle, og antall elektroner i hyllet avgjør igjen
atomets kjemiske egenskaper. Mister kjernen av en eller annen
grunn en av sine protoner, vil den også måtte gi slipp på elektroner
i hyllet, og atomet går da over til å bli atom av et annet element,
hvis atomvekt er 1 mindre enn det oprinnelige atoms. En slik
„nedbrytning” av atomer er det faktisk som finner sted i alle
radioaktive stoffer, men det er bare det, at vi ikke på noen måte hverken
kan fremskynde eller sinke prosessen. Radium vil ved ustanselig
å slynge fra sig protoner og elektroner gå over i et nytt element,
emanasjon, som øjeblikkelig begynner nedbrytningen av sine egne
atomer til næste stoff i atomrekken, inntil resultatet biir et slags
bly, som har stabile atomer. Da ligger den tanke nær: Elementer
med høi atomvekt skulde fortrinsvis være slike som man kunde
håpe kunde la sig nedbryte ved menneskelig inngripen, og hvis det
lyktes hadde man virkelig kunnet omdanne et elements atomer til
et annet elements. Nu hører guli til de stoffer som har meget høi
atomvekt, og man forestiller sig at det er 79 elektroner i atomets
hylle. Efter den samme teori har kvikksølv 80 slike elektroner
svirrende omkring atomkjernen. Hvis man nu kunde få fjernet et
proton i kvikksølvatomets kjerne, måtte atomet gi slipp på et
elektron, og var dermed gått over til å bli et gullatom.
Det er intet som tyder på at vi ikke har rett til å anskue atomene
på denne måten, men spørsmålet er naturligvis: kan vi få vekk
protoner fra atomkjerner, og hvis vi kan, går det an å gjøre det på
en teknisk, økonomisk måte?
Det første spørsmål må besvares med ja. Rutherford har vist
at man ved å utsette en gassarts atomer for et bombardement av
alfa-partikler fra et radioaktivt stoff, kan det hende at en
atomkjerne „slåes i stykker”, og at det altså går over til å bli atom til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
