Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170
De store opfinnelser.
temperaturer, dets evne til å motstå kjemiske påvirkninger, og sist,
men sannelig ikke minst, dets magnetiske egenskaper, som gjør det
til et uundværlig materiale i alle elektriske maskiner. Nutidens
metallurger kan i stor utstrekning fremstille jernlegeringer (i de
fleste teknisk viktige legeringer kalt stål), som opfyller enkelte eller
grupper av krav i de nevnte retninger. Alle krav kan naturligvis
ikke opfylles på en gang, og enkelte er uforenelige, som f. eks.
mekanisk hårdhet og evne til lett å la sig magnetisere og avmagnetisere.
Litt historikk.
Hvis det ikke vedlikeholdes eller beskyttes av uvanlig gunstige
forhold, vil alt jern ruste bort i løpet av forholdsvis kort tid, følgen
er da også at jernsaker fra fjerne tider ikke er så tallrike som man
skulde tro. Ikke desto mindre vet vi at kunsten å fremstille jern
er meget, meget gammel. Den er blitt opfunnet og glemt og
opfun-net på ny på mange steder til forskjellige tider. Når først et folk
for alvor har lært å fremstille jern, er det blitt avgjørende for hele
dets materielle kultur, derfor taler vi om jernalderen i folkenes
historie. Da det går an å fremstille jern av malmen ved en
forholdsvis lav temperatur, ca. 700°, er det sannsynlig at jernet kunde
fremstilles før kobberet, som krever en temperatur av minst 1100°,
men allikevel kommer jernalderen alltid efter det vi kaller
bronsealderen, fordi kobberet vår så meget lettere å bearbeide og dets
legeringer lot sig støpe. Jernalderen inntraff først når mennesket
hadde lært sig til å lage våben og redskap av jern som var bedre
enn de av bronse.
Den mektige, næsten 8 m. høie jernsøile i Dehli, er en gåte hvis
løsning vi ikke skal forsøke å gi bidrag til. Søilen vilde være en
vanskelig jobb å gjøre make til for et moderne jernverk, men den
har stått der siden året 1052 og er av henimot kjemisk rent,
rustfritt jern. Helt bortsett fra at man har funnet en del av et
jern-verktøi langt inne i Keopspyramiden, har man sluttet at egypterne
for å utføre disse fabelaktige stenhuggerarbeider måtte ha gode
stålverktøi for over fem tusen år siden. Vi vet også at grekerne for
tretusen år siden var kommet til et trin i kunsten å lage jern som må
ha krevd lange tidsrum å nå frem til.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
