Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Jern og stål.
173
kunde smijernet opta så meget kullstoff i sig at det blev hårdt, det
blev til det vi kalier stål.
Eftersom behovet for jern steg, blev ovnene bygget større og
høiere, og man bygget kraftige blåsebelger, undertiden trukket av
vannhjul eller tråmøller. Resultatet blev høiere temperatur, og
riktignok fikk man jernmalmen redusert til en klump svampet jern
øverst i herden, men lenger nede optok jernet kullstoff og gikk over
Fig. 190. Utkast til masovn ved Kongsberg Jernverk. Tverrsnitt.
Man ser hjulhuset til venstre, selve masovnen samt formestuen til
høire, hvor stopningen foregikk. (Tegning av Collett. Efter Fett.)
til det vi kalier rujern eller råjern, et metall som smelter forholdsvis
lett og biir da tyntflytende, og som er en meget sammensatt
legering av jern, kullstoff, kisel og andre elementer. Til å begynne med
blev dette støpbare jern mottatt med all mulig skepsis, for det viste
sig å være skjørt, lot sig hverken hamre eller bøie, og blev ansett
for å være fordervet, ,,brent”. Senere opdaget man jo at støpejern
har også sine verdifulle egenskaper, og dermed var det åpnet et
meget stort anvendelsesområde for jernet. Det erstattet mer og
mer bronsen på grunn av sin prisbillighet.
Den senere utvikling har foregått efter tre forskjellige
retningslinjer. Den ene har pekt i retning av å bygge større og større ovner,
masovner, for fremstilling av jern, med flere og flere tekniske
hjelpemidler og stadig større økonomi. Den annen har ført til opfinnelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
