- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
175

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Jernmalmen og dens opredning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Opredning og utvinning. Jern og stål. 175

kjemisk symbol Fe2O3, magnet jer nsten eller magnetitt, hvis kjemiske
symbol på samme måte er Fe3O4. Av begge disse malmsorter har
vi svære forekomster i Norge, mens vi har lite av den viktige malm
brunjernsten, hvor jernet optrer som hydroksyd (H6 Fe2 O6).

Disse tre viktigste jernmalmer forekommer i så veldige mengder,
like op i dagen og lett å bryte, på så mange steder på jorden, at det
har vært fremholdt at en jernindustri vil opstå hvor som helst på
jordens overflate, hvor det er en tett befolkning som har bruk for
maskiner. Dertil kommer at det finnes store mengder (ca. 60
procent) i svovelkis, men den kan foreløbig ikke utnyttes før svovelen
er fjernet ved en rekke prosesser. Jernmalmleier som ligger i tynt
befolkede deler av jordoverflaten hvor det ikke lønner sig å drive,
må inntil videre ansees som oplag for fremtiden. Hvis jernmalmen
ligger i nærheten av kulleier eller i fremtiden også i nærheten av
store vannkraftstasjoner, forøkes dens verdi sterkt, og da kan det
lønne sig å bruke den om den er såpass fattig som 27 % jerninnhold.
Store norske malmforekomster vil kunne utnyttes med fordel,
såsnart vi er kommet godt i gang med elektrisk jernsmelting og får
våre stålverker, valseverker og alt annet som skal til for en
komplett jern- og stålindustri. Vi er formodentlig nu ved begynnelsen
av denne utvikling.

De umåtelige jernmalmleier ved Øvre Sjø i Amerika er tusener
av kilometer fra kulleier og en jernforbrukende befolkning, men en
velorganisert brytning og transport gjør at de dominerer det
amerikanske marked. På den annen side finnes det i det indre av
Brasil og Kina kolossale leier som får ligge urørt inntil disse land
makter å gjennemføre et skikkelig transportvesen og fremfor alt
rettssikkerhet. Europas jernforsyning er for fastlandets vedkommende
mest avhengig av mznefte-forekomstene i Lorraine i Frankrike, en
malm som lå unyttet inntil begynnelsen av dette århundre på grunn
av sitt fosforinnhold, som gjorde den vanskelig å utvinne godt jern
av. Nu er disse vanskeligheter overvunnet.

Jernfremstillingen er naturligvis også meget avhengig av de andre
bestanddeler som skal i masovnen, fremfor alt reduksjonsmidlet
koks. Når Norge tidligere var et sterkt jernproduserende land hvis
jern hadde internasjonalt ry, kom det av at vi kunde bruke trekull
til reduksjonen, en metode som nu vilde være helt ruinerende for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free