Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Jernmalmen og dens opredning - Moderne masovnanlegg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182
De store opfinnelser.
rekte i vogner som tar 50—60 tonn og som ruller på skinner til
nærmeste havn. Her er det bygget lange rekker av malmbinger
som stikker moloaktig ut i vannet. Hele jernbanetog kan kjøre
ut på, hvor pneumatiske innretninger simpelthen endevender
vognene, så malmen styrter ned i bingene. Når bingene er fulle, biir
en malmbåt forhalet under, lukene tas vekk, og i løpet av en
halv times tid rutsjer 10 000 tonn ned i dens lasterum, hvorefter
den flytende malmbeholder stimer av gårde til jernverkets havn.
Der tas lukene vekk igjen, og ned fra veldige kraner i land
kommer grabber og lemper malmen op i jernbanevogner eller
lagerbinger, hvis jernverket ligger ved selve havnen. I motsatt
fall kjøres malmen til jernverket og tømmes i veldige hauger der.
Disse amerikanske jernverker må særlig ha store lagre inne, fordi
transporten på de store sjøer blokeres om vinteren av isen. På
samme måte lagres uhyre mengder av koks og kalk som skal
brukes i masovnene, slik at disse kan holdes i drift, selv om
leveransen av disse materialer skulde bli forstyrret.
Moderne masovnanlegg.
Det er vanskelig å fastslå nøiaktig når den store reform, å erstatte
trekullene med koks ved fremstillingen av rujern, fant sted; men
allerede i 1709, vet man, fant fremstilling av rujern sted i England,
og det i industriell målestokk. Fremskrittene fra den tid og utover
kom jevnt men langsomt inntil begynnelsen av det 20. århundre.
I de senere årtier har både antallet og størrelsen av masovnene
vært i rask stigning.
I masovnene skal kulistoffet i koks forene sig med det surstoff
som er bundet i malmens jernoksyder, slik at jernet blir fritt. Men,
som vi vet, inneholder jernmalmen oftest også andre mineraler enn
jernoksyd, kiselforbindelser eller silikater, kalk,
aluminiumsforbindelser, magnesiumforbindelser o. s. v. som må skilles fra i
prosessen, idet de ved tilstrekkelig høi temperatur danner et flytende slagg
som er lettere enn jern og derfor svømmer ovenpå.
Rujern er ikke noe rent produkt, det inneholder omtrent 9 %
andre elementer enn jern, opløst i jernet. Det er kullstoff, kisel,
magnesium, fosfor og svovel i varierende mengder, og hver enkelt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
