Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Moderne masovnanlegg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Jern og stål.
185
trakt er blitt full, senkes den, og innholdet faller ned i masovnen.
Det hele er tilpasset slik at gassen fra prosessen ikke får undvike,
idet begge trakter aldri er åpnet samtidig og overflaten av
materialene i ovnen holdes omtrent 2,5 m. under nederste trakt.
Før i tiden lot man giktgassen strømme fritt ut, og da den er
brennbar, var de gamle jernverk alltid meget praktfulle å skue om
natten med sine veldige flammende giktgassfakler mot himmelen.
Denne prakt er nu blitt ofret til fordel for økonomien, som det så
ofte er tilfelle i den moderne teknikk.
Luften som blåses inn i stellet, er meget sterkt forvarmet og
kommer inn akkurat der hvor temperaturen i ovnen er høiest. Luftens
surstoff forener sig nu med kulistoffet i koksen til kullsyregass
(CO2), men eftersom rasten er full av glødende koks, går kulisyren
hurtig over til kulloksyd (CO), som virker meget sterkt reduserende
på jernmalmen. Den hete gassblanding, som nu består av
kulloksyd og kvelstoffet i blåseluften, sammen med en del vannstoff
som danner sig ved at vannet i koksen spalter sig ved ophetningen
til vannstoff og surstoff, strømmer nu opover gjennem de ennu
faste materialer, og temperaturen avtar efter hvert. En ladning
passerer gjennem ovnen i løpet av 14—18 timer. Efter hvert som
materialene synker ned gjennem ovnen, stiger temperaturen, og
kulloksydet i gassen forbinder sig med surstoffet i malmens
jern-oksyder til kullsyre, og tilbake blir jern i fint fordelt form —
jernsvamp. De ikke jernholdige mineraler blander sig med det frigjorte
jern, og de skilles ikke før begge deler smelter i rasten. Koksen
passerer gjennem ovnen uten å forandre sig, undtagen ved at
temperaturen stadig stiger inntil den når stellet, hvor det foregår en intens
forbrenning i den varme blåseluft. Eftersom nu jernet og slagget
smelter, renner de gjennem koksen og samler sig på herdens bunn,
hvor slagget biir liggende øverst, fordi det er lettest.
Inntil 1829 var det den almindelige opfatning at det gjaldt å
gjøre blåseluften så kold som mulig; den blev derfor kjølet med vann,
ja endog med is! Det var en engelskmann ved navn Neilson som først
innså at dette var dårlig økonomi, og at det tvert imot gjaldt å
gjøre blåseluften så varm som mulig. I moderne verk opvarmes
nu luften i noen spesielle ovner, som efter sin opfinner kalles for
cowpere. En cowper består av en høi stålbeholder hvor det er byg-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
