Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Bessemer-stål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
198 De store opfinnelser.
helt „på hodet” for å få helt ut de siste rester med slagg og op igjen,
for at den kan ta imot næste ladning smeltet rujern. En annen
konverter, som står ved siden av, blåser mens den første tømmes og
gjøres klar. Slik går det unda for unda, og da alt maskineri i
et konverterhus er bygget med det for øie at forsinkelser og
forstyrrelser for enhver pris må undgåes, opnår man det som er idealet
ved alle metallurgiske prosesser: jevn, rolig drift.
En stor vanskelighet måtte overvinnes for å nå frem til dette
ideal. Det viser sig at konverterens ildfaste foring ikke står sig,
og særlig de gjennemhullete stener i bunnen av konverteren tar skade
og må skiftes ut efter ca. 25 blåsinger. Amerikaneren Alexander
L. Holley opfant metodene som muliggjør at denne utskiftning av
bunnsten kan foregå uten at driften behøver å avbrytes. Den
foregår således at en hel konverterbunn, ferdig montert med foring og
opvarmet til riktig temperatur, kommer kjørende på en tralle,
og med få og enkle håndgrep løsnes den gamle bunn og den nye
settes på.
Det bløte stål som kommer fra en konverter, er ganske anderledes
egnet f. eks. til jernbaneskinner enn smijern. Et kullstoffinnhold av
0,40 % gjør at det er hårdt og slitesterkt på samme tid. Det står
enn videre i metallurgens makt å gjøre kullstoffinnholdet akkurat
så stort som det kreves, for det er bare nødvendig å sette til litt
trekuli i ståløsen for å få stål med høiere kullgehalt, og bruke en
ferromangan-tilsetning hvis man ønsker en lavere. Det er derfor
ikke å undres over at da Bessemer først hadde slått igjennem med
sin fremgangsmåte fikk stålet en rivende avsetning. I 1868 blev
det laget 110 000 tonn, mens toppen — for Storbritannias
vedkommende — blev nådd i 1888 med 1 700 000 tonn.
En stor ulempe hadde den såkalte „sure” metode. Over 90 %
av jordens jernmalmer er for fosforholdige, og fosforet var ikke til
å få vekk. Det var ikke før i 1878 at engelskmennene Sidney G.
Thomas og Percy G. Gilchrist opdaget, at hvis konverterens ildfaste
foring blev utført av basisk materiale, som brent kalk, dolomitt
eller magnesitt og hvis brent kalk blev helt sammen med rujernet,
vilde det danne sig et basisk slagg, som vilde opta fosforoksydet
under blåsingen.
Thomas-prosessen foregår på denne måte: I en 10 tonns konverter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
