Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Bessemer-stål - Siemens-Martin-stål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200
De store opfinnelser.
og grovt krystallinsk i strukturen, rettes konverteren op og det
blåses noen sekunder til, hvorefter det tas ny prøve. Slik fortsettes
til man får en prøve som er seig og finkornet.
Nu gjelder det å skumme av slagget så nøie som mulig, for fosfor
har en djevelsk evne til å smutte inn i jernet igjen ved den ringeste
foranledning. Så helles speiljernet eller en annen tilsetning med
lignende virkning op i konverteren, og stålet helles ut i en øse. Det
eneste utstyr et konverterhus for Thomas-stål må ha, omframt det
som brukes til det egentlige Bessemerstål, er transportinnretninger
og lagere for det verdifulle slagget.
Til fremstilling av Thomas-stål er det ingen ting i veien for å bruke
fosforholdig rujern — gjerne op til 3 %. Prosessen blev prøvd i
Tyskland i 1879, og gjorde med ett slag Lorraine-malmen verdifull.
I 1926 blev det på fastlandet fremstillet henimot 16 millioner tonn
Thomas-stål. I England er derimot prosessen ikke trengt igjennem.
Siemens-Marti n-stål.
Med det samme det gikk op for ingeniørene at de i
Bessemer-stålet hadde fått et helt nytt materiale av hittil ukjent styrke og
gode egenskaper forøvrig, gikk opfinnerne i gang med å utpønske
metoder for å lage et lignende stål av ru j ern og stålskrap uten å komme
Bessemers patenter for nær. En tilsynelatende uovervinnelig
vanskelighet lå i den omstendighet at det ikke var mulig å få smeltet stålet
i noen ovn, selv om man brukte beste sort kuli og kunstig trekk.
Akkurat som ved pudlingsprossessen dannet det sig en svampaktig
masse. Denne vanskelighet blev overvunnet av Sir William
Siemens, som gjenoptok et glemt forslag om å regenerere en del av den
tapte varme. Han lot røkgassene passere gjennem et tett nett av
trange kanaler i ildfast sten, og efter at disse på denne måten var
blitt sterkt ophetet, lot han forbrenningsluften til flammeovnen
passere gjennem de samme kanaler, hvorved den blev forvarmet
og bidrog til å heve temperaturen voldsomt.
Allerede i 1864 hadde Emile og Piere Martin laget stål i Sirent i
Frankrike ved å smelte rujern og tilsette skrap av beste sort smijern.
Ved nu å bruke Siemens regenerativ-ovn blev metoden
uteksperimentert til full anvendelighet ved fremstilling av stål av skrap jern
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
