- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
204

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Elektrisk jern- og stålfremstilling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

De store opfinnelser.

knuser (c). Efter å ha passert en forvarmningsovn (d), går malmen
inn i selve reduksjonsovnen (e), hvor jernsvampen danner sig under
bestrykning av hete kullvannstoffgasser. Fra reduksjonsovnen
går jernsvampen sammen med slagget gjennem en kjøletrommel
(f), hvor den avgitte varme brukes til damputvikling. Den
størknede jernsvamp og slagg blir så malt i en mølle (g), passerer en
magnetisk separator, hvis prinsipp er vist på fig. 193, biir brikettert i
en presse og er dermed ferdig produkt (i og j), mens slagget samles
for sig (k). Men reduksjonsgassen, hvor kommer den fra? Den biir
til på følgende måte: Fra tanken (m) kommer kulltjæreolje (1) ned
i et forholdsvis trangt rør (n), en elektrisk høispenningsovn, hvor
det raser en lang, elektrisk gnistflamme mellem elektrodene i bunn
og topp (o). I høispenningsovnen forbinder oljen sig med vannstoff
og føres inn i en generator (p), som tilføres koks (q). Gassen fra
denne generator er det som strømmer inn i reduksjonsovnen, hvor
kullstoffet og vannstoffet forbinder sig med surstoffet i jernmalmen
til kulloksyder og vann. De hete gasser fra reduksjonsovnen
strømmer nu inn i en såkalt rekuperator (r), hvor den avkjøles i et
rørsystem, samtidig som den opvarmer renset og kold gass, som også
strømmer gjennem rekuperatoren. Derfra føres den nu temmelig
avkjølte gass til et gassrenseanlegg (s), hvor den befries for støv,
og derfra til en stor gassbeholder (t). Fra gassbeholderen trykkes
gassen gjennem en gassmåler (v) av en kompressor (u), forvarmes
i rekuperatoren og går derfra inn i høispenningsovnen, sammen
med den fordampede olje. Kretsløpet er avsluttet. Mellem
gass-måleren og rekuperatoren tilsettes vanndamp fra avkjøleren (f) i
et såkalt kontaktapparat, hvor gassen ledes over glødende
jernsvamp. Det viser sig da at det vil opstå kjemiske forandringer med
gassen. Består den f. eks. ved innløpet til kontaktapparatet av 25 %
vannstoff, 15 % kullsyre og 60 % kulloksyd sammen med
vanndamp, så vil den forlate kontaktapparatet med en sammensetning
av ca. 52 % vannstoff, 46 % kullsyre, men bare nogen få procent
kulloksyd. Ved denne behandlingen får man overført alt kuli og
kulloksydets surstoff utelukkende til kullsyre. Fra denne
gass-blanding kan nu kulisyren med stor letthet fjernes ved en
kjemisk-teknisk prosess, som vi ikke kan beskrive her, og vannstoffet føres
tilbake til gasscirkulasjonen i flammeovnen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free