Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Elektrisk jern- og stålfremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Jern og stål.
207
Fig. 210. Tinnfoss Jernverk (1925).
kull i forskjellig form, presset sammen med et bindemiddel.
Fremragende norske metallurger hvoriblandt professor J. H. L. Vogt
drev iherdige forsøk med dette i Tyssedal i Hardanger, uten at man
dog kunde si at resultatene var særlig opmuntrende. Derimot
lyktes det ved Tinnfoss,
hvor direktør O. H. Holta hadde
satt i gang en prøvedrift med
teknisk bistand av ingeniør
H. Bie Lorentzen, også i 1909.
Efterhånden kom man ved
Tinnfoss frem til en industriell
produksjon av rujern og
ferrolegeringer av god, jevn
kvalitet. Ovnene av Tinnfosstypen
er åpne, i bunnen av dem er
innbygget en elektrode, og ned i blandingen av koks og jernmalm
senkes den annen elektrode. Når nu strømmen settes på, utvikles
det en voldsom varme, og reduksjonen av jernmalmen finner sted
på lignende måte som i en almindelig masovn.
På grunnlag av erfaringer fra Tinnfoss og omfattende forsøk
drevet på statens regning ved Fiskå Bruk ved Kristiansand under
ledelse av ingeniør Georg Tysland, driver nu Christiania
Spigerværk jern- og stålfremstilling i en utstrekning, med en kvalitet og
en økonomi, som betegner den nye tid for Norge som
jern-og stålproduserende land. Man er nu kommet helt over
forsøks-stadiet, og konkurrerer på verdensmarkedet, med eksport av
rujern til selveste Sverige, produksjonslandet for det beste jern
i verden!
Rujernsovnene, som er konstruert av ingeniørene Tysland og
Ivar Hoie, skiller sig på to avgjørende punkter fra Tinnfosstypen.
For det første er de utstyrt med kontinuerlige, selvbakende
elektroder, for det annet er ovnene lukkede, så at de meget verdifulle
giktgasser ikke undslipper, men blir utnyttet til opvarmning av
jernblokkene i valseverket og annet. Ved Tinnfoss lot man
gikt-gassen slippe ut fordi den elektriske energi fra Tinnfossen var så
billig at det ikke lønte sig å utnytte gassen f. eks. gassmaskiner
eller dampkjeler.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
