Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Kobber - Moderne kobberfremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Kobber.
231
gang uten stans, mens gråbergpartiklene sammen med vannet
presses ut gjennem røret F til avløpet H. Væsken i klokken holdes
stadig i omrøring av platen L, som dreies rundt av snekkedrevet
M. Derved puffes enkelte efternølere av sulfidpartikler til værs
med sin oljedràpe. Forat prosessen kan være under stadig
kontroll er den ringformede beholder N omgitt av glass, eller forsynt
med vinduer.
Nu er det ikke alltid at oljedràpene alene greier å løfte de
metall-holdige partikler til overflaten, likesom enhver malm må behandles
på en individuell måte når det gjelder en så kinkig prosess som
flo-tasjon. Da man ved professor Harald Pedersens laboratorium i
Trondhjem gikk i gang med å undersøke mulighetene for å behandle
Rørosmalmen med flotasjon, valgte man en noe annen metode enn
den beskrevne Elmoreprosess, idet man benyttet sig av at
luftblæren har lett for å hake sig fast til oljete sulfider av kobber.
Luft-blærene kan enten fremkomme ved å blåse luft inn i blandingen,
eller — som det her blev gjort — ved å føre den ned gjennem
roterende rør, i enden på hvilke det sitter propell-lignende skovler.
Propellene vil suge luften ned gjennem rørene og piske den ut i
yrsmå blærer, som lik ballonger kunde bære de små kobberholdige
malmpartikler til overflaten, hvor de danner et skum. Dette skum
kan fjernes ved forskjellige midler, og inneholder koncentratet av de
fattige kobbermalmer som nu brytes i de gamle gruber.
Forsøkene, som blev drevet av ingeniørene Kraft-Johansen og
Mortenson, førte til et godt resultat; sommeren 1926 blev det
bygget et flotasjonsanlegg ved Storvarts, og efter et års prøvedrift
for statens regning blev anlegget overtatt av Røros Kobberverk.
Det er dette og lignende forbedringer som har frelst den gamle
bergstad fra arbeidsløshetens spøkelse og bragt produksjonen op i
tall som aldri tidligere har vært nådd — riktignok med en brøkdel
av det gamle antall arbeidere.
Det fine ved flotasjonsanlegget ved Storvarts er, at man ikke
alene får frem et koncentrat av kobbermalmen, som er billig og lett
å smelte ut, men man får også sortert ut den sinkmalm som
kobbermalmen er blandet med, og som er utmerket egnet til fremstilling
av sink. Fig. 227 viser skjematisk prosessens gang. Det er som man
ser, selv i denne forenklede fremstilling, en meget komplisert affære,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
