Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Kobber - Moderne kobberfremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
238
De store opfinnelser.
Fig. 232. Raffineringsovn (regenerativ flammeovn) ved Røros smeltehytte i
1890-àrene.
Denne består i oksydering ved gjennemblåsning av luft, og
foregår nu i konvertere ikke ulik dem vi har beskrevet for
stålfremstil-lingen. De første som brukte konvertere til dette bruk, var
franskmennene Manhes og David, og metoden blev gjort fullt
brukbar i 1910 av Pierce og Smith, som fant en basisk ildfast foring.
Mens de gamle foringer bare tålte en behandling av 10 tonn, klarte
den nye foring 2500 tonn kobber før den måtte fornyes. Inn i
konverteren helles en passe ladning av flytende skjærsten fra røstovnen
og kiselholdig malm, og så settes blåsten på i 30 til 40 minutter.
Det dannede slagg helles så av, og innholdet kjøles ved å sette til
kold skjærsten sammen med kiselholdig malm. Så blåses det igjen,
og slik fortsettes det til konverteren har full ladning og stenen er
oksydert til råkobber (70—75 % kobber). Da biir slagget fjernet
så grundig som det lar sig gjøre, koldt kobberskrap settes til for å
kjøle, og det blåses for siste gang. Da blåsten som står ut gjennem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
