Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakt og fiske - Jakt - Fjernvåben
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248
De store opfinnelser.
begges hensikt er å forlenge kasterens arm slik at spydet eller
stenen skulde få større hastighet. Fig. 237 viser hvordan et spyd
kastes ved hjelp av kastetreet, og det fremgår umiddelbart at
kraften får virke en større „vei” enn ved umiddelbar kastning, og
derved får man meddelt spydet et større energiinnhold, levende kraft.
Slyngen blev laget av sterke slyngplanter, stengier eller lærremmer,
med en lærlapp eller noe lignende som projektilet blev lagt i.
Fig. 239. Moderne
utformning av slynge til
sportsbruk.
Fig. 240. Bueskytter fra
den tidlige middelalder.
Det første egentlige skytevåben er buen. Ved alle buer er
prinsippet det at mekanisk arbeide brukes til formforandring av en
bøie-lig arm eller armpar, og at den derved oplagrede potentielle energi
i det øieblikk skytteren selv velger går over til å gi projektilet, pilen,
levende kraft eller bevegelsesenergi. I dette avgjørende øieblikk,
f. eks. med det samme jegeren hadde viltet på passende avstand,
behøvde han altså båre å utløse energien.
I næsten alle land, med undtagelse av Australia, har det utviklet
sig forskjellige former av buer, og dens oprinnelse taper sig i
stenalderens mørke. Man har funnet fine fremstillinger av bueskyttere
i de forhistoriske huletegninger, og det er åpenbart at allerede da
disse tegninger blev til, var buens teknikk drevet nokså langt op.
Ifølge antropologene skal flintespisser ha vært brukt for noe sånt
som 50 000 år siden, og vi må tenke oss at bruken av trepiler uten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
