Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakt og fiske - Jakt - Fjernvåben
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
252
De store opfinnelser.
Fig. 245. Geværlås med perkusjonstending.
vilde gå av. Man begynte nu efterhånden å spesialisere geværene,
idet de som brukte kuler fikk rifler i løpet, som gav
projektilet en rotasjons-bevegelse om sin egen akse, mens
haglgeværene eller børsene fikk vide rør uten rifler. Selv om man
allerede på et tidlig tidspunkt var klar over de store fordeler riflene
gav i retning av skuddsikkerhet, blev dog ikke riflene almindelig brukt,
fordi det var store vanskeligheter ved å lade dem. Å presse kulen
ned i et riflet løp var et tungt og sent arbeide, og det dårlige og urene
krutt la sitt slam imellem riflene og nødvendiggjorde puss efter
hvert skudd.
De siste store fremskritt på munnladningsgeværene var
perku-sjonstendingen, som blev innført i 1830—40 årene efter at
engelskmannen Joseph Egg hadde opfunnet knallhetten. Fengrøret endte
nu i en såkalt pistong, som knallhetten dekket noenlunde
vanntett, og når hanen gav knallhetten et slag, eksploderte dens sats av
knallkvikksølv, og skuddet gikk av — henimot momentant og
temmelig sikkert, selv i øsende regnvær. Sikteinnnretningene blev også
forbedret. Således blev det på rifler innført baksikter som var
stillbare efter avstanden. Fig. 246 viser prinsippet for de stillbare
sikter.
Det første bakladningsgevær blev fremstillet i 1829 av tyskeren
Dreyse, men både hans og de følgende konstruksjoner led av mange
ulemper, særlig var det vanskelig å få gjort lademekanismen helt
tett for kruttgassen. Det avgjørende vendepunkt frem til
moderne geværer kom da
amerikanerne i
begynnelsen av 60-årene laget
de selvtettende
messingpatroner, hvor
knall-satsen, kruttet og
projektilet danner en enhet,
og hvor patronen eller
hylsen ved selve
eksplosjonen klemmes så tett
mot kammerets vegger
at kruttgassen ikke kan
undvike på annen måte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
