Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakt og fiske - Jakt - Fjernvåben - Feller og fangstinnretninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jakt og fiske. Feller og fangstinnretninger.
257
dette punkt ikke helt overliste av geværkonstruktørens intelligens.
De fleste vådeskudd skyldes „kjekkhet”, mot hvilke alle sikringer
viser sig å være forgjeves.
Det fabrikeres også maskinhagler, hvor ladningen foregår
automatisk ved en mekanisme drevet av kruttgassen eller av
tilbakeslaget, rekylen. Disse våben kan altså avfyre en hel rekke skudd
så hurtig som fingeren formår å trekke av. De er dog blitt mottatt
med så stor uvilje hos jegere som ikke er innstillet på en hensynsløs
utryddelse av viltet, at en videre beskrivelse ansees som overflødig.
Feller og fangstinnretninger.
Kunsten å lage mekaniske innretninger til å fange dyr var nok
engang i menneskehetens barndom av umåtelig betydning, og
fremskrittene fortjente å regnes med blandt ,,de store opfinnelser”.
Anderledes nu. Den moderne teknikk gjør opgaven så alt for lett,
det er kommet noe „unfair” inn i det hele som gjør hele kapitelet
lite opløftende å sysle med.
Den mest primitive form for fellen er dyregraven, simpelthen en
fordypning så stor og med så bratte vegger at dyret ikke kan komme
op når det først er falt nedi. Graven dekkes med et tak som ikke
holder dyrets vekt, og ved å gjøre dette tak likt den naturlige
jordbunn omkring, legge ut lokkemat o. s. v., kunde viltet lokkes til å
falle nedi. Dyregraven har fått utallige utformninger eftersom
forholdene veksler på de forskjellige steder, men prinsippet er dog det
samme i kongonegerens elefantgrav og eskimoens snehule.
Dyregravene er ofte utstyrt med spisse peler, spyd og lignende, slik at
dyret, samtidig som det ramler nedi, blir drept eller alvorlig såret.
Like gammel som dyregraven er kanskje snaren, hvis prinsipp er
at dyret ved lokkemat eller på annen måte bringes til å stikke hodet
inn i en løkke, som så, under dyrets kamp for å befri sig, snører sig
sammen om dets strupe. Å sette op slike snarer for fugler ansees
i Norge for å være en morsom adspredelse for smågutter, på tross av
at det kan føre til det mest oprørende dyreplageri. Bruken av
fugle-lim kjennes fra mange primitive folkeslag verden over, og anvendes
helst til fangst av småfugl når det er meningen å fange dem levende.
En nyttig anvendelse av prinsippet har vi i det moderne fluepapir,
17 — De store opfinnelser IV.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
