Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakt og fiske - Fiskets teknikk - Historikk - Moderne fiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
260
De store opfinnelser.
De første som egentlig begynte et egentlig havfiske, var
hollenderne, som alt i 12-hundretallet opsøkte fisken der den var å finne,
og som belønning for sitt vågemot blev Europas mektigste fiskende
og fiskeselgende folk, med eksport av fisk til de fjerne land. Lenge
var hollenderne alene om havfisket, først i det 19. århundre blev
det engelske og skotske havfiske det dominerende i Europa, og
selv et fiskerfolk som vårt har ikke fulgt med ut på det egentlige
havfiske før i den siste menneskealder.
De første dekkede norske fartøier som drev lønnende havfiske,
blev bygget i Ålesund i 1861, og i 1884 blev det for første gang
forsøkt å fiske på Sunnmørebankene med dampskib. I slutten av
1890-årene bygdes de første norske motorkuttere, som nu har utviklet
sig til en flàte på ca. 16 200 fartøier med over 200 000 installerte
motorhestekrefter. Men kom Norge sent med i den tekniske
utvikling, kan vi til gjengjeld si at vi har gått fremover med
kjempe-skritt i de senere årtier, så at vi nu står som en av verdens
foregangsland på fiskeriets område.
Fiskeriet verden over har nu nærmest antatt karakteren av en
industri, som det er bundet store kapitaler til og som på alle måter
har tatt teknikkens metoder i sin tjeneste. Det er da ikke alene
nødvendig å utvikle selve fiskeredskapene og fartøiene til den størst
mulige fullkommenhet — like viktig er det å sørge for avsetning
til forbrukerne. Utviklingen går mer og mer i retning av
omsetning av fersk fisk, idet den bringes levende i fiskekummer til en
havneby hvor den fryses eller på annen måte preserveres og sendes
med jernbane eller biler videre til forbrukerne. Disse ting kommer
vi dog tilbake til senere, her skal vi holde oss til selve teknikken i
fiskeredskapene.
Moderne fiske.
I selve prinsippet har ikke fiskekroken undergått noen forandring
fra stenalderen til nu: Det er hele tiden hensikten at fisken ved à
bite over lokkematen — som siett ikke behøver å være „mat” i
egentlig forstand, men all slags blendverk! — skal få kroken eller
angelen inn i munnen og så kunne hales inn efter linen. Krokene
er nu gjenstand for storindustrien produksjon og kan gis forskjellige
former alt efter hvilken fisk de er beregnet på. En av verdens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
