Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jakt og fiske - Hvalfangst - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
272
De store opfinnelser.
kropp. Fra begynnelsen av 1700-tallet begynte fangsten på
kaskelotten, som bare er å finne på de store åpne hav, og hvalfangerne
måtte da utruste store fullriggede dypvannsseilere, men selve
fangsten foregikk som før fra åpen båt med håndharpuner. Den drepte
hval blev flenset ved skibssiden, og tranen koktes ombord til
sper-masettolje og dessuten fikk man tak i stoffet ambra, hvis
kostelig-het står i omvendt forhold til appetittligheten ved dets oprinnelse.
Men også ved denne fangst begynte det å gå nedover efter et
høidepunkt omkring 1842 — hvalfangerne måtte finne nye objekter.
Med Olaf Monsen i spissen begynte nordmennene å drive fangst
på botlenoshvalen i Norskehavet fra 1883 av, og det blev litt efter
litt en stor flåte botlenosfangstfartøier som blev rustet ut fra
Sandefjord, Tønsberg og Ålesund. Det var mest mindre fartøier.
Harpuneringen foregikk fremdeles fra åpen båt, men nu ved hjelp av en
kanon med 4 cm. kaliber. Denne fangst foregår fremdeles med
dampbåter fra Ålesund.
Med Svend Foyns organisasjon av fangsten på den ville og sterke
finnhval trer hvalfangsten inn i en ny fase. Han innførte bruken
av små men kraftige dampbåter, som i baugen hadde en større kanon.
Med den kunde det skytes en svær harpun med sprenggranat mot
hvalen, og i harpunen var festet en flere tommer tykk trosse av
sterkeste materialer. Sprenggranaten formådde som oftest iallfall
i noen grad å forkorte dyrets dødskamp, og finnhvalen kunde ved
hjelp av trossen holdes flytende inn til skibssiden. Efter Foyns
metoder blev nu hvalen slept til lands og flenset der, mens
kok-ningen — som nu kunde foregå langt mer økonomisk og rasjonelt
enn før — blev overlatt til tranfabrikker.
En intens hvalfangst efter Svend Foyns prinsipp kom i gang fra
1860-årene av, og at den førte til rovdrift må ansees som
utvilsomt. I 1904 kom et 10-årig forbud mot hvalfangsten i norske
farvann, og hvalfangerne måtte søke nye felter, ved Svalbard,
Færøyene, Sydafrika, ja helt ned til de antarktiske regioner. Til dels
forsøkte man fremdeles å holde fast på prinsippet med kokerier
i land, men da dette nu var meget ubekvemt, gikk man over til det
gamle prinsipp med flytende kokerier, bare at disse nu blev bygget
større og større. I denne utvikling har Norge hele tiden vært nr. 1
blandt nasjonene og er av de andre — med større eller mindre rett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
