Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane (Fortsettelse fra bind IV) - Stasjoner og sikkerhetstjeneste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38
De store opfinnelser.
nal som svarer til det linjestykke det kjører på, idet strømmen ved å
kortsluttes gjennem akslene slår signalet på „stopp“, men signalet
vil av sig selv vende tilbake til „klar“, når kortslutningen
ophører ved at toget er kjørt inn på næste blokkstrekning.
Blokksystemet er bare beregnet på å forhindre at to tog skal kjøre
inn i hverandre ved innhentning. For å avskjære muligheten for
at to tog mellem stasjoner kjører i motsatt retning på en
enkeltsporet bane, har man i England et ganske morsomt system i den såkalte
„togstav”. Det lages en omhyggelig nummerert og merket stav for
hver strekning, og kun den lokomotivfører som har staven, har lov
til å kjøre på strekningen. Når han kommer frem til en stasjon
hvor det krysses, må han altså overlevere sin togstav til føreren av
det kryssende tog, og selv få togstaven for næste strekning av ham. Når
det ikke krysses på en av „grensestasjonene”, må føreren innlevere
sin stav til stasjonsmesteren og få utlevert staven for næste strekning.
Men hvad hjelper det om signaler viser aldri så meget stopp hvis
lokomotivføreren ikke passer på og ignorerer dem? Sikkerheten
blir jo i alle tilfelle helt avhengig av et menneskes pliktopfyllelse.
Den tanke ligger da nær: Hvorfor ikke innrette stoppesignalene
slik at de automatisk griper inn i lokomotivets kontrollorganer,
slår av dampen og setter bremsene på, uansett hvad
lokomotivføreren foretar sig? Systemet er aldri prøvd i praksis på egentlige
jernbaner, men i bybaner, således i Londons undergrunn. Ved
elektrisk jernbanedrift vil det iallfall over hodet aldri støte på noen
teknisk vanskelighet å innføre et slikt system, og selv ved ordinære
elektriske baner er allerede sikkerheten meget større enn den over
hodet kan bli ved dampdrift. Opdager man f. eks. ved en stasjon
at to tog ved en skjebnesvanger feil er tillatt å kjøre rett mot
hverandre, kan man få sekunder efter sørge for at de to tog avskjæres
strømtilførselen, og når førerne merker at strømmen er borte,
stopper de straks sine tog. Også i denne retning, når alt kommer til alt
kanskje den viktigste, har den elektriske jernbanedrift store
fordeler fremfor dampdriften.
*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
