Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Produksjonens økning - Innledning - Organisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
De store opfinnelser.
forhold opvise visse fellestrekk, slik at det også biir mulig å se en
linje, en ledende tråd, i mangfoldigheten. Den filosofiske retning,
hvis største talsmann var Karl Marx, og hvis mest gigantiske utøver
blev Uljanov Lenin, hevder det syn at enhver historisk begivenhet
av virkelig betydning egentlig skyldes forandringer i
produksjonsteknikken, bortsett fra at også denne i sin dypeste grunn vil
være avhengig av de geofysiske tilstander på vår planet.
I dette første kapitel av bindet om produksjonens økning skal
vi derfor beskjeftige oss med de generelle prinsipper som behersker
produksjonen, og derefter skal vi ta fatt på de enkelte eksempler.
Organisasjon.
Urmenneskets produksjon innskrenket sig til de få og enkle ting
han hadde bruk for, men da produksjonsteknikken var i det første
spirende stadium, kunde det koste ham umåtelig møie og besvær
å fremstille. En båt uthult av en trestamme, en flintøks eller en
brukbar bue blev for det primitive menneske gjenstander av
umåtelig verdi, fordi de krevde stor anstrengelse og lang tid å fremstille,
tid som måtte tas fra den han ellers kunde bruke til å gå på jakt,
sove eller adspre sig. Noe annet enn tid og anstrengelse kostet
produksjonen ham til å begynne med ikke, men efter hvert kom
også en annen ting inn: slit og ødeleggelse av redskap.
I det første tidsrum av det vi kalier den historiske tid ser vi at
produksjonen allerede er blitt noe helt annet. Den drives mest av
profesjonelle håndverkere, og disse hadde meget ofte slaver i sin
tjeneste. Under antikken i Europa blev produksjonen ved slavenes
hjelp meget sterkt organisert, og i prisen på en vare inngikk
leveomkostningene av en slave som den kanskje viktigste del.
Redskapene var efterhånden blitt bedre, kniven, øksen og sagen var
nådd til en høi grad av brukbarhet, men — som vi har sett i bind II
av dette verk — blev det ikke brukt kraftmaskiner i noen
nevneverdig utstrekning, og det vi nu kalier verktøimaskiner, mere
komplisert verktøi, var da bare i sin første spire.
For å kunne produsere godt og billig, måtte en romersk
håndverker kunne organisere arbeidet, fordele det slik på sine slaver
at alle var beskjeftiget så lenge de kunde arbeide, og at den rette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
