Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Produksjonens økning - Taylorismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Produksjonens økning. Tay lor ismen.
49
nings metoder kom Taylor til det resultat at en skuffe skulde ta
ca. 10 kg. for hvert tak, mens man tidligere hadde brukt langt tungere
belastning ved tunge materialer og langt lettere ved lette materialer.
Man gikk da ved stålverket over til å konstruere spesielle skuffer
eller spader for de forskjellige materialer, slik at de alle tok ca. 10
kg. av det materiale de var beregnet for, og arbeiderne blev lært
op i kunsten å skuffe på den måten som forskningen hadde bragt
på det rene medførte minst anstrengelse med størst mulig ydelse.
Resultatet var at karene tjente 63 % mer på sine akkorder, mens
omkostningen med skuflingen sank med 54 %. Det første år med
de nye metoder i bruk viste at stålverket sparte over 36 tusen
dollars på skuflingskontoen.
I 1879 var Taylor formann for en gjeng arbeidere som drev på
med dreining av svært maskingods. Han blev hurtig klar over at
produksjonen lett kunde økes ved bedre metoder, men kunde ikke
få karene med på å samarbeide med sig for å finne ut de rette måtene.
Av ledelsen fikk han da overlatt en svær dreierbenk, hvor han i
løpet av seks måneder kuttet op en rekke lokomotivhjul til spåner
under anvendelse av forskjellig snitthastighet, matning og form
på skjærestålet. Skjønt man var klar over at man ennu bare stod
ved begynnelsen av den videnskapelige undersøkelse av dreiningen,
var de innvunne resultater så store at de fullt ut betalte det
fore-gangsarbeide som her var utført. Forsøkene blev fortsatt gjennem
flere år. Den som stod ved Taylors side som hans beste hjelper
da det gjaldt å analysere forskningsresultatene og formulere dem
til lover, var nordmannen, matematikeren Barth.
Et annet av Taylors klassiske arbeider er det om lær-drivremmer,
som for første gang gav en videnskapelig underbygget redegjørelse
for valget av den rette lærrem ved remtransmisjoner. Som en direkte
følge av disse forsøk blev verktøimaskiner i stor utstrekning
om-konstruert og det ene rent tekniske fremskritt efter det annet kom
i hurtig rekkefølge, kulminerende i den før nevnte opfinnelse av
hurtigstålet.
Det var ikke den detalj som tilsynelatende var for ubetydelig
til at Taylor ofret den all mulig opmerksomhet. Det gjaldt for
ham å gjøre alle arbeiderens bevegelser så lette og naturlige som
mulig, hvorfor alle håndtak på maskiner måtte anbringes på det
4 — De store opfinnelser. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
