Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Produksjonens økning - Taylorismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Produksjonens økning. Taylor ismen.
53
Fig. 5. Transportbånd brukes i moderne
fabrikkdrift ikke bare innen bygningene, men
også mellem dem.
fremmet forståelsen av hvor kostbart det var å la maskiner eller
annet utstyr stå ubenyttet. Det ideelle er naturligvis — sett fra
et produksjonsstandpunkt — at en maskin brukes med full
belastning fra den dagen den anskaffes til den kastes på skraphaugen.
Dess fortere den slites ut, desto bedre, for rentetapene blir mindre,
plassen den optar bedre utnyttet o.s.v. Dessuten kommer det til
at selv den mest moderne og epokegjørende maskin i våre dager
foreldes hurtig rent konstruktivt, og da gjelder det å få slitt den
ut før den må utskiftes fordi den er blitt gammeldags og avleggs.
Hverken Taylor eller
Gantt vilde arbeide for
driftsherrer som nektet
å dele den fortjeneste
de fikk av den økede
produksjon med
arbeiderne. Men Taylor var
ingen
menneskekjenner, så intelligent han
enn var, og blev både
indignert og forbauset
når arbeiderne ikke
vilde samarbeide med
ham for å få innført
de forbedringer som
han mente vilde være
til deres sanne gagn. Gantt hadde en langt bedre utdannelse enn
Taylor, men hadde ikke den praktiske erfaring som
industriarbeider. Efter at han i flere år hadde samarbeidet med Taylor blev han
konsulent for en gruppe fabrikanter som særlig hadde fått øinene
op for betydningen av det såkalte menneskelige element i
produksjonen, og hans opgave var da gradvis å omdanne fabrikkens
organisasjon, slik at man optok mer og mer av Taylors prinsipper, men på
en slik måte at man ikke irriterte arbeiderne. De fabrikker som
prøvde å innføre den rene taylorisme med ett slag, oplevde således
store skuffelser, fordi formennene, som fra før av var vant til å ha
noe å si og få komme med forslag, nu simpelthen blev instruert
Uten at man tok hensyn til deres innvendinger. Gantt innså at det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
