Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Produksjonens økning - Velferdsbevegelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70
De store opfinnelser.
Nu er det å skjøtte arbeidernes velferd en ganske annen og
vanskeligere affære enn å passe selv det mest ømfintlige og innviklede
maskineri, og velferdsarbeidet skal og må derfor ledes av eksperter.
En arbeidsgiver som klosset men velmenende prøver sig med gamle
familiefar-metoder, vil sannsynligvis komme fra det med skam og
skade. Først og fremst gjelder det å få arbeiderne selv interessert,
for selv den beste gave er en plage når den påtvinges en. Skjønt
velferdsbevegelsen er noe som ikke direkte har med lønnsspørsmålet
å gjore, er det jo helt oplagt at med mindre det betales gode
lønninger er ethvert velferdsarbeide bortkastet. Grunnlaget for det hele
blir da å gjøre bedriftens tekniske organisasjon så effektiv at
produksjonen kan gi rikelig lønn.
Det annet spørsmål, om velferdsarbeidet lønner sig, er allerede
delvis besvart i det foregående. Det er naturligvis ikke mulig å
regne ut i kroner og øre hvad det innbringer, og hvem kan si hvor
meget verdifullere en bedrift biir når den er helt gjennemsyret
av arbeidsglede og samarbeidets ånd fra øverst til nederst? Og
hvor megen verdi ligger det i at arbeiderne er friske, uthvilte og i
godt humør? Ingen kan regne det ut, men vi føler alle at for
produksjonens økning er verdien umåtelig stor. Det er heller ikke
tvil om at mange arbeidsgivere har kastet sig over velferdsarbeide
som har vært mer eller mindre bluff, i den hensikt ,,å få svina til
å henge i”, og har fått sin velfortjente straff. Det velferdsarbeide
som ikke springer ut av ærlig vilje til virkelig å bedre arbeidernes
kår, er dømt til å mislykkes.
Det finnes i hovedsaken tre opfatninger av velferdsarbeidet.
Den første betrakter det som en grille, en kjepphest og noe
sentimentalt sludder. Den annen anser det for å være lønnende form
for forretning. Den tredje anser velferdsarbeidet for å være en
vesentlig betingelse for virkelig god arbeidsledelse og en uundgåelig
følge av moderne anskuelser om forholdet mellem industrien og
samfundet og industriledelsens ansvar.
Den siste opfatning er vel den riktige.
Ihvorvel selve idéen ved alt velferdsarbeide er av humanitær og
ikke teknisk art, har feltet vist sig å være meget rikt på opfinnelser,
forskning og fremskritt. Det å finne ut under hvilke betingelser
et arbeide kan utføres best mulig, er problemer som bare kan besvares
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
