Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metall- og trearbeide - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
De store opfinnelser.
konstruert av den norske ingeniør, senere fabrikkinspektør
Bernhard Rustad. Den var en sukcess.
De store damphammeres tid er forbi nu. De viser sig à ha store
ulemper, særlig i forhold til de rystelser de forårsaker og det
spetakkel de gjør. Aksler smidde av slike kjempehammere, viser sig
således ofte å ha hulheter i midten, fordi trykket i den korte tid
slaget varer ikke får tid til å forplante sig gjennem hele massen.
Ved utførelsen av smiarbeider med meget store masser brukes i
våre dager mer og mer de moderne utformninger av den
hydrauliske presse. Den som tok patent på å bruke Bramahs hydrauliske
presse til behandling av glødende jern, var forøvrig den berømte
Henry Bessemer.
Meget interessant er utviklingen av dreierbenken, fordi den viser
teknikkens standpunkter frem gjennem tidene. Det å føre et stykke
tre hurtig rundt om sin akse og skjære spåner av det ved å føre en
skjærende egg hen mot det, lar sig utføre ved temmelig primitive
midler. Da således den norske opfinner N. W. Aasen skulde lage
skafter til sine håndgranater under Balkankrigen 1909, blev disse
dreiet av de serbiske håndverkere ved at de holdt emnene mellem
tærne og snurret dem rundt ved å trekke i en opviklet snor med
venstre hånd mens de holdt dreiestàlet med høire. At dreierbenken
var meget ufullkommen til henimot den nyere tid, selv i Europas
fremste kulturland, kom naturligvis av at det ennu ikke var tale om
en selvstendig maskinindustri. Det var møllebyggerne som var
konstruktørene, og de tømret op sine maskiner av treverk, med et
og annet jernbeslag der hvor det rikset som verst. Tre er et i mange
henseender glimrende materiale, men verktøimaskiner bygget bare
eller vesentlig av tre kan ikke føre til annet enn unøiaktighet.
Fuktighet og tørke får veden til å slå sig på all slags vis, lagrer og
tapper slites hurtig, og de arbeidende deler får derved så stor
„dødgang” eller siark at kravene til nøiaktig centrering og slikt siett ikke
kan holdes.
Dette viste sigtil gagns da dampmaskinen fremkom og man skulde
bore eller dreie cylindrene innvendig. James Watts første
dampcylinder hadde en diameter av ca. 0,5 m., men efter utboringen
kunde diameteren variere optil 10 mm. alt efter stedet hvor man
målte den. Intet under at det satte Watt grå hår i hodet. Ved de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
