Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metall- og trearbeide - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88 De store opfinnelser.
andre skruer det skal være, også med forskjellig diameter og
stigning. Han konstruerte også shaping- og høvlemaskiner, men på
dette område var det hans medhjelper Josef Clement og Josef
Whit-worth som skulde føre fremskrittet videre.
Whitworths store bedrift er at det lyktes ham à fremstille et
riktig plan, tilsvarende Maudsleys riktige skrue, uten å ha noe
riktig plan å gå ut fra. Han resonnerte da som så: Beviset for at en
flate er plan kan i praksis bare føres ved å ha tre flater som
bearbeides samtidig. Ved å stryke over den ene flaten med farvestoff og
skure den med en av de andre flatene kan det vises om disse to
faller sammen, for gjør de ikke det, da er farven strøket av på enkelte
steder, men ikke på andre. Får man nu to slike flater til à falle
sammen, er det ennu ikke bevist at de danner planer, selv om de
kan forskyves og dreies henover hverandre med fullt anlegg alle
steder, for det kan tenkes at de danner store kuleflater med samme
krumningsradius, den ene konveks, den andre konkav. Men har
man nu en tredje bearbeidet flate som bringes til å falle sammen
med begge de første, da må alle tre flater danne planer, for en og
samme kuleflate kan ikke snart være konveks, snart konkav! Og
da Whitworth ved å benytte denne tankegang, møisommelig hadde
frembragt en bearbeidet metallflate som var plan, kunde han ut
fra den fremstille så mange planer det skulde være. Whitworth
var den første som klart innså betydningen av standardisering, og
hans navn er da også knyttet til de internasjonalt anerkjente
skrue-gjengenormaler — dessverre basert på engelsk mål.
Det var således England som gav verktøimaskinteknikken det
solide grunnlag å arbeide videre på, men det er Amerika som er gått
i spissen med hensyn til fremstillingen av kompliserte, mer eller
mindre automatiske verktøimaskiner, hvis hovedhensikt det er à
erstatte det menneskelige arbeide. Disse maskiner skal vi komme
tilbake til under beskrivelsen av hvordan en dampmaskin blir til
i et moderne verksted.
En særlig gren av verktøimaskiner danner de hvis virkning beror
på at de skraper med tallrike smàegger. De kan føres tilbake til
den ru sten urmennesket brukte til å file over seige plantestengler
og lignende med, og fikk i jernalderen sin utformning i de
forskjellige arter filer. En fil føres som bekjent frem og tilbake, men det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
