Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metall- og trearbeide - Moderne verkstedsteknikk: Hvordan en dampmaskin blir til - Støperiet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108
De store opfinnelser.
av kassene. Hvelvet han nu den ene kassen oppå den andre, vilde
han få et hulrum som svarte til modellens form, og helte han jern
i, vilde han få en jernklump av akkurat samme form som modellen.
Men det er jo ikke meningen. Cylinderen skal være hul, og for å
få det til bruker formeren en kjerne.
Kjernen må i regelen lages av sterkere materiale enn formen,
for når jernet kommer fossende ned, ser vi umiddelbart at det vil
ha en tendens til å slå kjernen i stykker eller grave grøfter i den,
men samtidig forlanges det at kjernen må være porøs så at den
slipper de gassene som alltid utvikler sig, igjennem. Kjernen lages av
forskjellige stoffer, ofte i presser under høit trykk, og tørkes før de
biir anbragt i formen. I det eksempel vi har valgt, ser vi at kjernen
simpelthen er en cylinder som, når den legges i de fordypninger
som er dannet omkring kjernemerkene, vil danne det riktige
hulrum i den støpte cylinder. I mer innviklede støpegods, som en
dampcylinder med sitt sleideskap, dampjakker og kanaler, er kjernene
av meget komplisert form, og det må ofte lages særskilte modeller
av dem i modellverkstedet.
Fig. 49 viser formen ferdig til stopning. Den er forsynt med
inn-løpsåpning og lufthuller og forstivningsstifter for kjernen, så at
den ikke skal sige ned på midten. Når jernet nu helles ned i,
fyller det ut hulrummet og danner ved størkning den ønskede
cylinder. Der hvor innløpsåpningen var, får den en utvekst, det såkalte
„dødhode”, som må meisles av efterpå. Et stykke støpegods er
i det hele tatt aldri ferdig til å tas i bruk eller monteres i maskinen
når det kommer fra formen. Støpejernets naturlige overflate er
aldri helt glatt, men mer eller mindre ru. Mer skjemmende
fordypninger fylles ut med en støpejernslignende komposisjon, og „grader"
meisles og pusses vekk. En almindelig metode til å pusse
støpegod-set med er å utsette det for en kraftig stråle av skarpkantet, tørr
sand som drives mot godset med pressluft. Den videre bearbeidning
av støpegodset hører ikke inn under støperiet, så vi slutter foreløbig
der.
Men det brukes utallige andre former og støpemetoder enn den
vi har tatt som eksempel. I bind III, side 106, har vi således vist
hvordan man bruker sjablonering ved fremstilling av propeller.
Metoden brukes meget hvor det dreier sig om fremstilling av runde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
