- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
128

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metall- og trearbeide - Moderne verkstedsteknikk: Hvordan en dampmaskin blir til - Maskinverkstedet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

128

De store opfinnelser.

duksjon brukes i stadig større utstrekning også verktøimaskiner
som i virkeligheten er en kombinasjon av flere. For hver gang et
arbeidsstykke skal bearbeides, må det nemlig fastspennes, og selv
om denne fastspenningved alle mulige tekniske raffinementser blitt
enklere å foreta for arbeideren, krever den alltid sin tid, likeledes
å løse arbeidsstykket ut av innspenningen eller å forandre på dets
stilling. Således biir cylinderblokken til en bil satt inn i en maskin
som samtidig planerer anleggsflatene, borer alle boltehuller og setter
pinneskruer inn. Når det gjelder et slikt eksempel som det vi har
valgt, bearbejdningen av en spesiell dampmaskins enkelte deler,
biir det dog ikke tale om å bruke slike sammensatte maskiner, man
får gjøre én ting ad gangen.

Et stort og moderne maskinverksted vil alltid gjøre et sterkt
inntrykk på den som beser det. De gamle transmisjonsaksler med sine
svirrende remmer er nu næsten helt avskaffet, idet hver maskin
nu drives av sin egen elektromotor, undtagen hvor det gjelder
avdelingen for småarbeider. Maskinverkstedet er i regelen en meget
stor hall med overlys, og over den store gulvflate er de forskjellige
verktøimaskiner ordnet i grupper, mest muug slik at
arbeidsstyk-kene på sin vandring gjennem bearbeidningen går i retning fra
støperi og smie til montasjehallen. Rummet er opvarmet, godt
belyst og ventilert, og det arbeide som utføres, krever en høi faglig
standard hos arbeiderne, på tross av alle mulige automatiske
anordninger. All transport foregår naturligvis bare ved mekaniske
midler, mest løpekraner som spenner tvers over hallen, og støien
som er så karakteristisk for smien og plateverkstedet, er her avløst
av en dyp dur, en samklang av de mange elektriske motorer,
utvekslinger og verktøistålets karakteristiske, jevne tone.

Vi skal nu ta for oss de viktigste arbeider som pågår i
maskinverkstedet, nemlig dreining, høvling, boring, fresning og slipning.

Ved all dreining har arbeidsstykket en roterende bevegelse, mens
verktøistålet er fastspent og bare fremføres eller mates, hvorved
arbeidsstykket i sin almindelighet får et cirkelrundt tverrsnitt.
Fig. 76 viser skjematisk hvordan verktøistålet S anbringes i
forskjellige stillinger til arbeidsstykket A. Verktøistålet slipes til en
bestemt form, alt efter arbeidets art og materialets hårdhet. Nu
brukes næsten bestandig det selvherdede spesialstål, som kan op-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free