Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metall- og trearbeide - Moderne verkstedsteknikk: Hvordan en dampmaskin blir til - Maskinverkstedet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Metall- og trearbeide. Moderne verkstedteknikk.
143
Fig. 99. Stikk- eller slottingmaskin.
Fig. 100. Profilf reser.
høideretningen ved hjelp
av skruen U. På
arbeidsbordet er det en
skruestikke for hurtig og
lettvint fastspenning av
ar-beids-stykket. Stålholderen S kan automatisk
eller for hånden
forskyves i vertikalretningen
på en liten siede, som
sitter på hovedsleden E.
Det er den som utfører
hovedbevegelsen ved hjelp
av stangen D, en
glide-føring, tannhjul med drev
B og drivskiven A. Også
her går tomgangsslaget hurtigere enn arbeidsslaget. Shaping
brukes bare ved mindre arbeidsstykker.
Stikk- eller slottingsmaskinene har i motsetning til de to før
omtalte typer vertikal bevegelse av det skjærende stål, som antydet
på fig. 99. Verktøistålet er festet på stålholderen eller sleden L,
som beveger sig op og ned en viss slaglengde i føringer på stativet
A. Siedens vekt utbalanseres ved motvekten D. For å utjevne
gangen brukes svinghjul E. Verktøiet „stikker” et spor i
arbejdsstykket hver gang stålet går nedover, og arbeidsstykket flyttes
automatisk frem eller tilside, eller det dreies, alt eftersom arbeidet
ligger an. — Slottingmaskiner brukes også bare for mindre arbeider.
Av en helt annen art enn de andre verktøimaskiner vi hittil har
sett på, er fresemaskinene. Hovedbevegelsen fremkommer her ved
rotasjon av verktøiet, som har en krans
av kniver eller tenner med skjærende
egger. Som regel står fresens akse fast,
mens arbeidsstykket mates frem på
forskjellig vis efter hvert. Selve
frese-verktøiet får forskjellig utførelse alt
efter arbeidets art, og vi skal vise et
par av de mer brukte. Fig. 100 viser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
