- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
154

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Historikk - Spinning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

154

De store opfinnelser.

Fig. 113. Spinning
med hàndten.

om å lage tøier ved å veve trådene sammen. Opfinnelsen av
prinsippene for veven ligger dog kanskje enda lenger tilbake i tiden,
for den første vev blev antagelig ikke laget av tråder, men av hele
plantestengler o. 1. som en fletning.

De eldste funn arkeologene har gjort som kaster lys over de fjerne
tiders spinning og vevning, synes å tyde på at det i løpet av et par
tusen år ikke har vært noe stort fremskritt
hvad kvaliteten angår, og selve
produksjonsteknikken på disse områder bedredes meget smått
og umerkelig fra forhistoriske tider og frem
til det 18. århundre. Men da fremskrittene
først begynte, kom de også i store sprang
og i hurtig rekkefølge, så det finnes nu neppe
noe område av industrien hvor det brukes
flere sorter og sinnrikere maskiner enn i
spin-nerier og veverier.

Det klassiske redskap for spinning var tenen,
en 25—35 cm. lang trepinne, spiss i begge
ender og med en knott på midten, i regelen
av et tyngre materiale som ben, lere eller
lignende. I nærheten av toppen var det oftest
en krok eller et hakk som tråden kunde
settes fast i når den skulde tvinnes. Lange

fibrer, som lin, blev satt på en stang som spinnersken holdt under
armen, mens korte fibrer, som ull, først blev ordnet i taver ved
å karde dem mellem pigger. Spinningen foregikk nu slik at
tenen blev satt i roterende bevegelse, enten ved å rulles mot
hoften eller mellem tommel- og pekefinger, og så sloppet. Idet
tenen sank mot gulvet, vilde den på samme tid strekke og tvinne
fibrene, som med begge hender blev halt ut av bunten i passende
mengde og tykkelse. Knotten på tenen tjente herunder som
„svinghjul”. Når trådstykket på denne måten var blitt tilstrekkelig
tvunnet og strukket, blev det nøstet op på tenen, og spinnersken kunde
ta fatt på næste stykke.

Denne metoden kan forekomme et nutidsmenneske uendelig
klosset og brysom, men det er allikevel et faktum, at med håndten er
det spunnet garn som overgår alt hvad nutidens maskiner kan frem-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free