Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Historikk - Strikning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klær og sko. Spinning og vevning. Historikk.
169
Det var en slags vev hvor man lot varp og veft gå samme vei —
ikke slik at de krysser hinannen som ved vanlig vevning — men ved
siden av hinannen sånn at en vefttråd kan bevege sig mellem 2—3
eller 4 varptråder, alt efter som man ønsker å få tett eller mindre
tett vevning. Til å binde veften og varpen sammen benytter han
sig av en tredje tråd, bobbintrdden, som han viklet op på ganske
smale hjul eller „bobbins” — egentlig sneiler — og disse smale
bob-bins blev så ført frem og tilbake mellem varp- og vefttrådene. Det
var imidlertid ikke stort Heathcoat fikk utført med sin maskin,
og noen glede av sin opfinnelse fikk han ikke. Da folk i
Nottingham-shire fikk høre at det var opfunnet en maskin som kunde gjøre
kniplinger, blev de rasende og forlangte at maskinen skulde ødelegges.
Det vilde bare gjøre befolkningen brødløs om en slik vidundermaskin
fikk lov til å arbeide, mente de, og Heathcoat blev erklært for gal
og innsatt i sinnssykeasyl. Lignende historier var det jo med alle
de nye maskiner dengangen. Heathcoats maskin blev imidlertid
reddet fra å bli smadret av en student, som senere gjennemstuderte
den og bragte liv i Heathcoats idéer. I 1813 blev den mekaniske
drevne tyli- og kniplingsmaskin satt i gang av John Levers. Denne
maskin som senere er betydelig forbedret, fremstiller de såkalte
Levers kniplinger eller Levers laces. En forenklet utgave av
maskinen benyttes for fremstilling av bobbinett, og en tredje utgave
benyttes i gardinindustrien. De første maskiner av denne type var til
å begynne med ganske små. De var beregnet på å dekke behovet
av kniplinger og tyli til klædedrakten. Og da kniplingene nu
kunde fremstilles billigere enn før, steg behovet. Maskinene blev
snart for små, så større måtte bygges, og da man hadde
op-nàdd å bygge maskinene så brede at de kunde fremstille
kniplinger som kunde dekke vindusåpningene, blev det moderne à
henge slike kniplinger for vinduene, og dermed opstod
gardinfabri-kasjonen.
Vevens finhet bestemmes av det antall skytler som kan plaseres
ved siden av hinannen på 1 engelsk tomme. En maskin som er
innrettet for 8 skytler pr. tomme, kan ikke produsere hverken grovere
eller finere vare enn „8 point”. Skal man derfor fremstille forskjellige
vareklasser, så må man for hver klasse ha spesielt dertil innrettede
maskiner, en forskyvning av skyttelavstanden kan ikke finne sted.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
