- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
173

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Trekk av moderne tekstilindustri - Kunstsilke - Moderne bomullspinnerier

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Klær og sko. Spinning og vevning. Moderne tekstilindustri.

173

som i en hver henseende ligner og opfører sig som den ekte — endog
knitringen, som lenge syntes å være umulig å få til, er nu helt
„naturtro”. Styrken av kunstsilken kommer dog ikke op til den
naturliglige. Kunstsilkeindustrien er ennu antagelig bare i sin barndom og
kan ha uante fremtidsmuligheter. Den kunstige silke man kjøper
er ren vare, i motsetning til den ekte silke, som innsettes med
allehånde vektforøkende, men temmelig verdiløse stoffer.

Moderne bomullspinnerier.

Vi skal nu prøve på å få et glimt av den travle virksomhet som
foregår i bomullspinneriene, slik som disse har utviklet sig i moderne
tid. Går man omkring i disse kjempemessige saler med de lange
rader av snurrende maskineri og forholdsvis meget få arbeidere,
er det vanskelig å forestille sig at all denne mekanikk, all denne
utrolige vidtdrevne automatiske maskinvirksomhet, har kunnet stå
frem av urtidskvinnens grunnleggende opfinnelse, at det av fibrer
går an å tvinne en sterk tråd; men som vi har sett i det foregående,
er det så. Naturligvis gis det alle mulige slags spinnerier, like fra
dem som spinner den halvt usynlige silketråd, til repslagerbanen
som „spinner” den veldige manillatrosse av basttrevler, og
ståltau-fabrikker; det vilde ingen ende ta hvis vi skulde skildre dem alle.
Vi skal derfor her utelukkende holde oss til bomullsspinneriene.

Selve dyrkningen og plukningen av bomullen på de store
plantasjer under Sydens sol får vi hoppe over. Det har hittil — tross
mange forsøk — ikke lykkes å innføre nevneverdig maskineri på
plantasjene. Det går noenlunde på samme måten som i salig „onkel
Tom”s dager, og når bomullen sprenger sine kapsler som store hvite
dotter kan en mann plukke sine 50 kg. eller så om dagen.

Den første maskinelle prosess bomullen går gjennem, er den
såkalte egrenering, hvorved bomullsfibrene rives ut av kapslene og
skilles fra frøene ved hjelp av tynne, hurtig roterende
cirkelsag-aktige skiver, mens de bestanddeler som ikke skal være med, holdes
tilbake av rister. Den egrenerte bomull blir så presset sammen,
hydraulisk eller på annet vis, til baller på ca. 225 kg., ombundet med
jernbånd og sendt til bomullsfabrikkene, som ofte ligger meget langt
tilbake fra der hvor planten gror. Nydalens Compagnie ved Akers-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free