- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
176

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Trekk av moderne tekstilindustri - Moderne bomullspinnerier

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

De store opfinnelser.

Fig. 129 B viser de ildfaste lagerbinger i blanderummet. Til
venstre ser man en balle-åpnermaskin. Fig. 130 I, viser den
automatiske matning av en blandei maskin. Fig. 129 C viser hvordan
bomullen kommer ut av den siste blandemaskinen som „lapp”,
et sammenhengende løse vatt-flak.

Efter blandingen kommer kardingen. Kardemaskinene kan være
utført på mange måter, men vitsen ved dem alle er at bomullen
passerer børster av tynne metalltråder som kjemmer alle fibrene en
vei og får vekk de fibrene som er for korte. Fig. 129 D og E og fig.
130 K viser interiører fra karderummet i moderne spinnerier.
Bomullen går inn i maskinene som flak eller „laps” og kommer ut
i løse „rep” eller taver. Det går i regelen slik for sig at maskinen
fører vattflaket inn mellem en stor cylinder og er slags endeløst
sjalusiteppe, bestående av spiinkler (på fig. 129 D og G sees dette
særlig godt). Både cylinderen ogsprinkelsjalusiet er besatt med
millioner av fine metallspisser, og da hastigheten av teppet og
cylinderens hastighet er forskjellig, kommer bomullen til å forlate
cylinderen som et slags lett slør med parallelle fibrer. I regelen går
bomullen flere ganger gjennem kardeprosessen før den er ferdig.

Ved å føre sløret gjennem en trakt foimes det til et slags løst
bånd, litt tykkere enn en finger. Båndet kveiles ved en roterende
mekanisme ned i høie blikkbeholdere og får derved litt tvinning
(se fig. 129 H), men ikke meget. Næste prosess er strekning av
båndene i rekker av valsepar hvorav hvert roterer noe hurtigere enn
det foregående. Undervalsene utføres med riflet overflate.
Strekningen foregår på den måten at de enkleste fibrer glir litt i forhold
til hverandre, og det er nødvendig å sette valseparene såpass langt
fra hverandre at man aldri risikerer at et fiber slites av, d. v. s.
avstanden mellem valseparene må være lenger enn de lengste
bomulls-fibrer som forekommer. Disse strukne taver kveiles også op i
beholdere (fig. 130 L), og tavene fra 6 og 6 av dem forenes og går
gjennem en ny strekningsprosess, og derefter tar man 6 og 6 av disse
igjen. Til slutt får man taver eller veker, som er opstått ved
strekning av 6 x 6 x 6 =216 av de oprinnelige, og som er både
tynnere og sterkere enn disse, selv om de fremdeles er meget skrøpelige.

Vekene går så gjennem forspinnemaskiner som strekker dem
meget og tvinner dem nok til at de får tilstrekkelig styrke. For-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free