Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Gummi - Den moderne gummiindustri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klær og sko. Gummi.
205
Den moderne gummiindustri.
Vi har i fjerde bind i dette verk fortalt litt om hvordan
gummi-trærnes latex utvinnes på plantasjene. Denne latex inneholder
selve gummistoffet, og det første som må gjøres, er å få dette til å
skille sig ut. Det foregår ved å tilsette syrer og røre latexen i
store kar, hvorved den „sprekker” på lignende måte som når sur
fløte oster sig i varm kaffe. Gummien øses op som en svampet
masse, som vaskes og presses i kalandre overskyllet med vann.
Produktet er noen lange, tynne slimser, som vilde gå i forråtnelse
hvis de ikke blev preparert f. eks. ved rokning og tørkning, på samme
måte som fisk eller kjøtt. I denne form er det som oftest at gummien
kommer til fabrikkene for gummivarer, som gjerne ligger langt fra
plantasjene. Vårt land har således i Askim en gummivarefabrikk
som på sine områder konkurrerer med hell på verdensmarkedet.
Det første som gjøres med gummien når den kommer til
gummifabrikken, er at den gjennemgår en valsnings- og renselsesprosess,
først ved å rives op av knivbesatte, roterende valser, og dernæst ved
å valses, knas og skylles i kalandermaskiner. Til slutt valses den
ut til et tynt, klebrig bånd, som tørkes i tørr, varm luft. Nu kommer
turen til å gi gummien de egenskaper man vil bibringe den, alt efter
det bruk den skal ha, og i den hensikt tilsettes den nu stoffer av
forskjellig art: Talkum (malt klebersten), sinkhvitt, kritt,
metalloksyder, oljer o. s. v., men først og fremst svovel, som er en helt
bestemmende tilsetning, for det er svovelen som bevirker
vulkaniseringen. Denne foregår når den tilsatte og eltede gummiblanding
opvarmes i en efter bruken avpasset tid til en temperatur av 130° C.
Derved inngår gummien og svovelen en inderlig forbindelse, og alt
efter mengden av svovel og andre tilsetninger og prosessens varighet
får man frem mykt eller hårdt gummi. Efter 1906 er det opfunnet
en rekke tilsetninger (akselleratorer) som påskynder
vulkaniserings-prosessen sterkt og gir gummien større styrke.
Syntetisk gummi, d. v. s. gummi som ikke er fremstillet av
gummi-trærnes latex, men ved industriell, kjemisk behandling av forskjellige
uorganiske stoffer, har lenge vært kjemikernes ærgjerrighet å kunne
fremstille. Da tyskerne under verdenskrigen var avskåret fra å
få tak i naturgummi, lyktes det virkelig for deres kjemikere å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>