Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lervarer, cement og glass - Lervarer - Brenning av lervarer - Teglsten - Cement
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lervarer, cement og glass. Cement.
285
overhodet har for tilvirkning av ildfast sten, er de kasserte kapsler
fra porselensfabrikkene, efter at de lenge var betraktet som helt
verdiløse. For å nyttegjøre chamotten, som den kalles, fra Porsgrund
Porselænsfabrik, optok Borgestad Teglverk, anlagt av Gunnar
Knudsen, fabrikasjon av chamottesten i 1891. Det viste sig at man
med hell kunde opta konkurransen med de utenlandske fabrikker,
som hittil hadde dekket hele Norges behov for ildfast sten.
Chamotten, den brente lere, utgjør nu magringsstoffet i den masse
hvorav den almindelige ildfaste sten fremstilles.
Man skulde tro at på et område som teglstensindustrien, hvor
man har årtuseners erfaring å bygge på, kunde den videnskapelige
forskning ikke peke på nye veier og midler. Dette har dog vist sig
langt fra tilfelle. Ved det mineralogiske institutt på Tøien er det
under professor V. M. Goldschmidts ledelse utført forsøk som viser
at man ofte har arbeidet helt i blinde på dette område. Det er
nemlig ikke så at stenenes fasthet tiltar med brenningstemperaturen
når man kommer over et visst minimum. Det viser sig at det er
visse temperaturer som danner den økonomiske grense; når man
over den, opnår man et dårligere resultat med større omkostninger.
Å kunne skaffe en ildfast sten av tilstrekkelig fasthet, kan under
visse forhold være helt avgjørende for en industris eksistens.
Cement.
I 1823 opdaget den engelske murmester Joseph. Aspdin ved et
rent tilfelle at et avfallsprodukt fra et kalkbrenneri var et bedre
bindemiddel sammen med vann enn kalken selv. Hans fortsatte
forsøk førte ham til å blande sammen kalksten og lere, brenne dem
sammen og male dem til et fint pulver. Dette produkt, som fikk
navnet Portland-cement, fordi den lignet en kjent engelsk byggesten
fra Portland, blev av større betydning for den bygningstekniske
utvikling enn kanskje noe annet enkelt stoff. Aspdin var en
temmelig uvitende mann, men han var lur nok til å innse at han hadde
gjort en epokegjørende opfinnelse, og bygget syv meter høie murer
omkring sin fabrikk hvor han fremstilte cementen. Heldigvis viste
hans murer sig ikke uinntagelige, og videnskapen fikk slippe inn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
