Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lervarer, cement og glass - Glass - Litt historikk - Glassets teknologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
290
De store opfinnelser.
Kaspar Lehmann, oprinnelig kammertjener hos keiser Rudolf. Han
fikk av sin høie herre i året 1609 eneretten til å slipe glass som
edelsten, og det var noe han gjorde så glimrende at det bøhmiske glass
fikk innpass over hele Europa. Nu var det venetianernes tur til
å titte i nøklehullet til sine konkurrenter, for det var klart at deres
egen glassindustri gikk fanden i vold. Det eneste som nu er
tilbake av den gamle venetianske glassherlighet, er de farvede
glass-perler som handelsmennene bruker til å jokse negrene med på
Syd-havsøene.
Hele utviklingen kom efter hvert inn i det eneste naturlige og
riktige spor, nemlig at de ledende kulturnasjoner utviklet
glass-makerkunsten side om side, og at hvert land utnyttet sine spesielle
fortrin på området. Således begav det sig også at Norge i midten
av 17-hundretallet fikk sin glassindustri, beskyttet av de høie herrer
Oldenborgere. Allerede omkring 1760 fabrikertes i Norge like så
gode og billige glassvarer til almindelig bruk som de utenlandske.
Våre naturlige betingelser bestod mest i vår ridom på skog — en
rikdom som glassindustrien gjorde sitt beste for å ødelegge,
dessverre med alt for stort hell. Det var skogen som til slutt måtte betale
hele gildet. En annen sak er det at vi nu har en virkelig god og sund
glassindustri, som utnytter våre muligheter til hell for oss alle.
Glassets teknologi.
Glass, det hårde gjennemsiktige stoffet vi alle kjenner, regnes av
fysikerne for å være en væske av overordentlig seighet. Et
eksperiment vil vise hvordan det forholder sig med det: Man tar en tynn
stålstang og en likedan glass-stang og spenner fast i horisontal
stilling, slik at de rager rett ut i luften. Begge vil straks bøie sig
noe av sin egen tyngde, og glass-staven kanskje minst. Men efter
en lang tids forløp vil man se en merkelig forskjell på de to stenger:
Stålstangen vil peke rett ut som før, mens glass-stangen har seget
betenkelig, og det er lett å se at den til slutt vil henge rett ned fra
sitt innspenningssted. Man sier om glass at det er amorft (i
motsetning til krystallisk), og dets mest karakteristiske egenskap er at
det ikke har noe bestemt smeltepunkt, men gjennemgàr ved
ophet-ning alle stadier fra fast til seigt og tyntflytende. Det angripes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
