Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lervarer, cement og glass - Glass - Glassets teknologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
292
De store opfinnelser.
Glass-satsen, som massen kalles, smeltes ned i digler eller i selve
ovnens bunn som beholder. Den første metoden brukes til finere
glass-saker, „varmeovnene” derimot til flasker og almindelig
vin-dusglass. Skjer opvarmningen ved hjelp av brensel, bruker man
alltid rekuparativ- eller renerativprinsippet, slik som dette er
forklart i bind IV, under Siemens-Martin-ovner. Mellem
bestanddelene i satsen skjer det forskjellige kjemiske reaksjoner, og nàr de
er ferdige, ophetes til hvitglød, så at glassmassen biir tyntflytende.
Forurensningene synker da til bunns eller svømmer ovenpå som slagg,
likesom gassblærene stiger til værs. Til slutt blir glassmassen
blærefri, klar og homogen. Når det er opnådd, lar man
temperaturen synke endel, for å få glass av den seighet som passer til den form
av bearbeidelse som glasset skal gjennemgå. For å omdanne
smeltet glass til gjenstander brukes følgende metoder: 1: Blåsing.
2: Presning i former. 3: Trekning. 4: Valsning.
Til den første metoden utkreves det lite og enkelt verktøi, hvorav
det viktigste er pipen, et 1—1% m. langt jernrør, oventil forsynt
med et trehåndtak og munnstykke, nedentil med en fortykkelse,
som er egnet til å opta større eller mindre mengder glass. Når
giass-blåseren f. eks. skal lage en flaske, dypper han pipen gjentagne
ganger og under stadig opblåsning ned i den seige, rødglødende
glassmasse, inntil erfaringen forteller ham at nu er den klumpen
han har fått på pipen, stort nok emne til en flaske. Ved nu å blåse
i røret, trykke med en egen tang og andre manøvrer, får han frem
et pæreformig, hult glasslegeme, som ved stadig blåsing og
svingning med pipen biir langstrakt og smalere enn den ferdige flaske.
Pæren senkes i det rette øieblikk ned i en tvedelt jernform, som
lukkes ved en mekanisme, slik at bare glasspærenes hals med sitt feste
i pipen rager utenfor. Kraftig blåsing i røret får nu glasspæren til
å fylle ut i formen, og flasken gripes av en medhjelper med en tang
om den nedre del, halsen skilles ved sprengning fra pipen, en
glødende glassring som er holdt i beredskap, legges om halsen, og
flaskens åpning tildannes under stadig dreining med en slags tang,
forsynt med trinser.
Det er jo oplagt at de menneskelige lunger ikke er beregnet på å
brukes som industrielle kompressorer, så man har i all sund fornufts
navn arbeidet på å finne maskinelle erstatninger for dem. Dette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
