Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lervarer, cement og glass - Glass - Glassets teknologi - Glassteknikken og videnskapen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
298
De store opfinnelser.
og det biir nu satt pà en annen roterende skive, hvor en sylspiss,
meget het gassflamme angriper samme sted som diamanten har
bearbeidet. Resultatet er — hvis efteropvarmningen har vært
ordentlig utført — at „skulderen” springer av efter skrammen.
Til å runde av de skarpe kanter med brukes også stikkflammer i
automatiske maskiner, hvor masseproduktene kommer vandrende
på et transportbånd.
Noe annet er glass-slipningen som tjener dekorative formål. Den
utføres i flere forskjellige trin. Først tegnes mønsteret på med
kritt-slam, og det biir ganske rått slepet av en skarpkantet, roterende
stålskive, som biir tilført vann og finkornet sand gjennem en
tut. Efterbehandlingen foregår med polerskiver av
forskjellig art. Hvis det er tale om massetilvirkning, gjøres
overflatene glatte efter slipningen ved bad i en blanding av flussyre og
svovelsyre. Inngravering utføres ved hjelp av meget små, hurtig
roterende kobberskiver, som tilføres olje blandet med selve
poleringspulveret.
Etsning av glass utføres i våre dager pà mange måter, og man kan
opnå nær sagt en hvilken som helst effekt. Elektriske lampepærer
får en opalfarvet innerflate ved behandling med en væske hvis
hovedbestanddel er flussyre. Dekorasjoner og mønstre utføres ved etsning
på den måten at de flater man ikke ønsker etset, dekkes av et
beskyttende lag av voks, terpentin og lignende stoffer, som tegneren så
risser i med en nål. Man kan etse dype linjer med en blanding av
én del koncentrert flussyre og fire deler vann. Endelig brukes
sandblåst til „mattering”.
Glassteknikken og videnskapen.
Grunnlaget for den teknikk som nu brukes ved fremstilling av
optisk glass, blev lagt av sveitseren P. L. Guinand mellem 1774 og
1805. Den store engelske forsker Faraday brukte mange år (1824—
30) på à finne bedre metoder i glassteknikken for optiske
instrumenter. Mange av de største fremskritt som er blitt gjort på området,
skyldes samarbeidet som begynte i 1879 mellem tyskerne O. Schott
og R. Abbe. Et resultat av dette arbeide blev de berømte
Jena-verker, grunnlagt i 1882, som ikke alene har frembragt de beste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
