Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Såpe- og sodaindustrien - Soda
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
320
De store opfinnelser.
Dette viste sig å være et stort hell for „produksjonens økning”,
for det tvang kjemikerne til à finne ut en eller annen måte til å
nytte ut disse stoffer. For det første kom man da frem til klorkalk
som omvandringsprodukt av saltsyren, og dermed var klorgassen
opdaget som blekningsmiddel i papir- og tekstilindustrien. Nye
forbedringer fulgte, og ut av Leblanc-prosessens besværlige
avfallsprodukter steg den moderne kjemiske storindustri. Det forferdelige
og tragiske er at ingen interesserte sig for Leblancs metode så lenge
han levde, og han fikk ikke akademiets pris. I 1806 tok han sig
avdage pà et fattighus, nedbrutt på sjel og legeme.
Belgieren Ernst Solvay viste sig å ha dette grep på å utnytte sine
og andres idéer som må til, og han grunnet det nuværende
sodaverdensmonopol. Han fremsatte omkring 1860 istedenfor
Leblanc-prosessen Dyar og Hennings ammoniakk-sodaprosess som sin og
vant en næsten fullstendig seier.
Det fulgte et nytt opsving for den kjemiske industri, særlig i
Tyskland, hvor kampen mellem de to metoder raste som verst,
men hvor også den nye industri utfoldet sig best. Solvay grunnla
litt efter litt i alle industriland en eller flere glimrende organiserte,
mønstergyldige sodafabrikker, den første i 1863. Til å begynne
med produserte Solvayfabrikkene bare en tiendel av
Leblanc-fabrikkene, men efter hvert er dette forhold blitt omvendt. I våre
dager er tallene for årsproduksjonen henholdsvis noe omkring 2
millioner tonn og 200 tusen tonn.
Solvay var en utpreget begavelse, en flink, pågående
selfmade-mann, uten akademisk utdannelse. Hans levebrød, da han kom
frem til sin prosess, var assistent ved et gassverk. Som råstoff gikk
han også ut fra koksalt, men i opløsning, og mettet med ammoniakk.
Til denne leder man under trykk kullsyre, hvorved
natriumbikarbonat utfeller sig. Mens dette salt ved opvarmning går over i
soda, kullsyre og vann, biir den samtidig opstående ammoniakklorid
■— en vandig salmiakkopløsning — ved destillasjon med kalkmelk
delt op i ammoniakk, vann og kalsiumklorid, og den gjenvunne
ammoniakk går på samme måte som kullsyren igjen inn i prosessen.
For å få frem kalkmelken, brenner man kalksten, hvorved det
frigjøres akkurat det samme kvantum kullsyre som det forbrukes
til sodafremstillingen. Det fine er altså at det eneste råstoff biir
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
