Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Gassverkene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
324
De store opfinnelser.
Så kom det en ny og kraftig konkurrent på det feltsom hadde vært
gassverkenes hovedområde, det å skaffe lys, og mange spådde at
elektrisitetsverkene vilde slå gassverkene ut for alltid. Den siste
fase i utviklingen er enda mer typisk: Det viser sig at gassverkene
har sin fulle eksistensberettigelse, selv om gasslyset for alltid holder
op med å brenne, ja, kanskje endog om gassen drives bort fra
kjøkkenet til matlagning. Det er nemlig som kjemisk-industrielt anlegg
at det moderne gassverk i første rekke forsvarer sin plass, og som
sådant er det vi skal se på det her. Gassverkenes historie og deres
betydning for hjemmet og byen, skal vi komme nærmere inn på
i bind VI. Vi går her like løs på de moderne gassverk, slik som de
bygges og drives idag.
Et moderne gassverk bygges ikke alltid som hos oss i forbindelse
med en by med henblikk på byens „borgerlige” behov. Dets rolle
i industrien er blitt av en så overveldende betydning at man nu vil
finne de største gassverk liggende der hvor tilgangen på råstoffet
- kull - og avsetningen på dets mange produkter er lettest. Det
viser sig også at det ofte lønner sig å bygge gassverkene meget større
enn det trenges til forsyning av en enkelt by eller dens industri,
og at lange gassledninger til konsumentene er en billigere
transportmetode enn lange transporter av kuli til mindre gassverk spredt
utover.
Vi skal nu prøve å følge produksjonens gang ved et moderne
gassverk, og begynner med råstoffet, kuli. Dette tenker vi oss kommer
med jernbane til en egen liten rangerstasjon, som antydet på
fig. 218. De fulle jernbanevogner biir én efter én skubbet inn på
en tippe-innretning, som hvelver hele vognens innhold ned på et
eller annet mekanisk transportmiddel til kuli-lageret - som ofte,
og iallfall delvis, ligger i fri luft. Slik som det er antydet på fig. 218
kan man efter behag la kullene gå direkte fra jernbanevognene til
retorthusene eller til kuli-lageret.
I retorthusene foregår en meget viktig prosess som kalles
tørr-destillasjon. Kullene som kommer fra gruben, biir ophetet uten
lufttilgang, hvorved de biir „forkokset”, d. v. s. det rene kullstoff
sammen med de ikke brennbare aske-bestanddeler blir igjen i
retorten, mens kullenes rike innhold av forskjellige gassarter og oljer
får undvike gjennem rørledninger i dampform. Denne prosess,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
