Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Gassverkene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av den kjemiske industri. Kull- og oljeprodukter.
329
ned gjennem åpningen. De må være beskyttet med tykke lærhansker
og jernplater mot den voldsomme varme, og det er bare kraftige
karer som tåler dette arbeide. Forhåpentlig blir det også snart
utført maskinelt.
Vanngassen passerer et renseanlegg før den slipper inn i sine
beholdere hvorfra den i nøie kontrollerte mengder strømmer inn i
lysgassledningen — i regelen i forholdet én del vanngass på to deler
lysgass.
På fig. 218 er antydet nok en tilførsel til gassledningen, nemlig
en som fører metan- eller sumpgass. Denne finnes bare ved de
gassverk hvor det i nærheten drives store mudderarbeider. Mudder,
d. v. s. plantedeler som forråtner under vann, utvikler en egen gass
som har stor brennverdi, men ikke noen behagelig lukt. I renset
tilstand kan den dog brukes som tilsetning til lysgassen.
Ut fra retorthusene går destilatet, gassen, i metertykke ledninger
av tynne jernplater. De forener sig til et hovedrør som fører inn til
renseanleggene. Den gass som kommer fra generatorene, inneholder
store mengder vanndamp, som i rørene fortetter sig til det kostelige
„gassvann”, og som tappes av på forskjellige steder. For å kjøle
gassen, som kommer fra retortene med en temperatur av 3—400°,
ledes den nedenfra og opover gjennem kjøletårnet og avgir sin varme
til rislende vann som kommer fra toppen av tårnene. Nederst i
tårnet samles i en beholder en blanding av tjære og gassvann, mens
gassen suges ut fra tårnets topp med en temperatur av 30—40° av
store centrifugalvifter.
Den gass som trykkes videre fra centrifugalviftene, inneholder til
tross for avkjølingen betraktelige mengder stenkulltjære i form av
rok eller tåke. For å skille ut den går gassen gjennem en
cylindrisk beholder, hvori det henger en stor, dobbeltvegget klokke. 1
den indre vegg av klokken er der små, loddrette rektangulære huller
i vannrette rader over hverandre, i den ytre lange, vannrette spalter.
Klokken dypper nederst i en beholder med tjære som tjener som
tet-ningvæske. Gassledningen føres inn i klokken, og gassen strømmer
ut gjennem åpningene, men da disse aldri ligger på linje med
hverandre i indre og ytre vegg, må gassen ustanselig skifte
bevegelsesretning, og det har til følge at de små tjæredràpene ,,faller
avisvingen” og blir hengende på veggene, hvor de samler sig til store dråper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
