Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Stenkulltjærens produkter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
334
De store opfinnelser.
Stenkultjærens produkter.
Vi skal nu se litt på de industrier som tar sitt utgangspunkt i
sten-kulltjæren, dette svarte, seige stoffet som i gassverkene blev
betraktet som en plage, og som fikk en dårlig avsetning. Gjennem
„biproduktet” koks og „avfallsstoffet” tjære er stenkullene i våre dager
blitt stamfar i en meget vidtforgrenet slekt, en slekt av allehånde
produkter, som er så overordentlig fruktbar og ustanselig skyter
så mange sidegrener, at det begynner å bli vanskelig å holde
stamtreet à jour. Koksen har vi allerede sett en del anvendelser av til
fremstilling av metaller, vanngass og annet, men nu skal vi prøve
å danne oss et overblikk over stenkulltjærens rolle i den moderne
kjemiske industri. Det er nu adskillig grunn til å stille
stenkull-tjæren som nummer én blandt industriens mellemprodukter.
Av hundre tonn tjære får man ved et gassverk mellem 4—7 tonn
tjære. Tjæren er en mer eller mindre mørk, sterkt luktende masse,
hvis spesifikke vekt svinger mellem 0,954 og 1,220 — altså i regelen
litt tungere enn vann. Råtjæren blir lite brukt i sin oprinnelige
form, men i noen utstrekning finner også det sted. Man fyrer med
råtjære ved gassverkene, bruker den som bindemiddel ved
fremstilling av briketter — som vi har gitt eksempler på — til
tjærebræing-av trematerialer, til fremstilling av takpapp og til
desinfeksjon-middel, likesom norske barn kanskje kjenner den best som det
uundværlige middel til å fa St. Hansbålet til å flamme riktig rødt og
kraftig. Men i våre dager er alle disse anvendelser gått sterkt tilbake,
man foretrekker å destillere tjæren først, så at dens mest verdifulle
bestanddeler kan utvinnes. Av det som da blir tilbake, bek, lager
man en blanding med de billige „tungoljer” fra
oljedestilasjons-verkene, og denne blanding egner sig like bra til de ovennevnte
formål som selve råtjæren.
Destilasjonen av tjære foregår for det meste i retorter av smijern,
og ophetningen besørges dels med almindelig fyring, dels ved
over-hetet vanndamp. Fig. 226 viser en slik destilasjonsretorte med
fyrrum. Den har en høide av 3,2 m. og en diameter av 2,8 m., og kan
ta en charge på 15 tonn råtjære. Foruten de deler som er angitt i
underskriften, er retorten selvfølgelig forsynt med et kjøleanlegg til
fortetning av destillatene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
