Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Jordoljedestillasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av den kjemiske industri. Kull- og oljeprodukter.
349
Fig. 232. Tanker med forskjellige oljesorter. (Vallø Oljeraffineri.)
300—350° dieselolje eller solarolje, mens smøreoljer og
transformator-oljer har sitt kokepunkt over 350°, samtidig som disse oljearter
får et høiere og høiere kokepunkt, stiger også deres egenvekt, fra
ca. 0,7 ved bensin til ca. 0,9 ved smøreoljer. Til slutt blir det svarte,
tunge asfalt eller „goudron” tilbake i retortene som ,,residium”.
Det er klart at til å skille disse væsker er destillasjon den rette
fremgangsmåte, idet man efter tur destillerer over de forskjellige
bestanddeler ved trinvis å øke temperaturen. Ved Vallø
oljeraffi-neringsverk, som ligger på en halvø i Oslofjorden, bruker man den
såkalte fraksjonerte destillasjon, som foregår helt kontinuerlig.
Råoljen passerer ialt tolv kjeler efter hverandre, med trinvis økende
temperatur. For ikke å arbeide med for høie temperaturer til
slutt, står de siste kjelene under høit vakuum, en metode Vallø
var blandt de første til å innføre.
Men før man kommer så langt, må råoljen befries for vann. Ofte
er det nok å opvarme den ganske svakt og la den stå i beholderen,
hvorved vannet, som den tyngre bestanddel, vil samle sig på bunnen
og kan tappes av, men ofte danner det sig oljeemulsjon med vannet,
og da må det andre midler til. Som slike kan nevnes de såkalte
„super-centrifuger”, som gjør op til 17 tusen omdreininger i minuttet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
