Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Jordoljedestillasjon - Kvelstoffindustrien - Historisk-teknisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av den kjemiske industri. Kvelstojjindustrien.
351
gjort at kjemikerne måtte se sig om efter nye utveier, da de
oljekilder som leverer store mengder av lettere oljer, blir færre
og færre. Man fant løsningen i den såkalte „kracking”, som er
omtalt under oljefremstilling av kull. Ved å benytte denne
fremgangsmåten lyktes det å øke lettoljeproduksjonen, som i 1917
var 21,5 % av den totale, til 31,2 % i 1924. Det påståes
at „krackingens” prinsipp blev funnet ved et tilfelle. I året
1861 gjorde en kjelepasser ved et oljedestillasjonsanlegg i
Newark, New Jersey, den iakttagelse, at det fra en kjel som
ved et uhell var blitt sterkt overhetet, kom en forbausende
lett oljeblanding. Forklaringen lå i at det ved den høie temperatur
gikk en del av de tunge oljemolekyler i stykker og spaltet sig til
lettere og tyngre. Da man nu i den senere tid lette efter
utveier til å fremstille lette oljer, blev den gamle historie dradd
frem av glemselen.
Eldst er den av Standard Oil innførte Burton-metode, som tross
mange skyggesider holder sig godt. Den arbeider under et trykk
av 5 atmosfærer og er billig, men har den ulempe at det i kjelen
danner sig forkullet olje, som må fjernes med håndarbeide. Senere
er det kommet mange andre metoder, som alle sammen arbeider med
høiere trykk, inntil 42 atm., og som leverer op til 59 % bensin med
liten forkoksning av oljen. Efter tyske metoder bruker man bad
av smeltet metall til ophetning av „krack”-kjelene.
Kvelstoff-industrien.
Historisk-teknisk oversikt.
Som vi tidligere har kommet inn på, begynte salpeter å bli sterkt
etterspurt i og med at kruttet opstod i 13-hundretallet. Også i våre
moderne sprengstoffer går salpetersyren inn som et helt uundværlig
ledd, om enn ikke alltid som syre, så dog i form av salpetersyrens
kalisalter. Men det varte meget lenge før menneskene blev klar
over kvelstofforbindelsenes umåtelige store rolle i naturens
husholdning, og at kalkkvelstoffet er et av de viktigste midler vi nu
har til å skaffe hvert menneske på jorden disse 8 gram kvelstoff
daglig, som må til. Det er ganske pussig at det skal by på noen van-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
