Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Svovelsyren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
372
De store opfinnelser.
blandet man salpetersyre og saltsyre, opstod Aqua Regis eller
kongevannet, som endog angrep gullet, metallenes konge, Aurum
Rex Metallorum. Dette, trodde man, var den lenge ettersøkte
universalopløsningsmiddel „alkahast”. Først i det 15. århundre gikk
man over til å fremstille svovelsyre ved å forbrenne svovel i reaksjon
med salpeter. I midten av det 18. århundre innførte man
blykam-merne, som antydet på fig. 253. Metoden blev forbedret i midten
av det 19. århundre, idet man istedenfor jern gikk ut fra jernkisen
pyritt og istedenfor blykammere arbeidet med syretårn, opfunnet
av Glover og Gay-Lussac. I 1910 kom kontaktprosessen eller
kata-lysatorprosessen, som også brukes den dag idag. Det som fikk
behovet for svovelsyre til å stige enormt, var Leblancs sodaprosess,
hvor svovelsyren må til i store mengder.
Mesteparten av svovelen fremstilles i våre dager fremdeles efter
blykammermetoden, og man går ut fra en svovelmetallforbindelse,
en kis, ofte den norske og svenske pyritt (FeS2), som holder næsten
50 %, og Rio-Tinto-kisen når kobberet er utvunnet. Efter
skjeid-ningen biir malmene røstet i kisovnene under nøie regulert
lufttilgang, hvorved det utvikles så meget varme at det er tilstrekkelig
å varme op kisen en gang til antendelsestemperatur, så går det videre
av sig selv. Mens man utvinner jern og kobber av det som blir igjen
i røstovnen, avbranden, er det de gasser som undviker vi nu skal
ha tak i, da de hovedsakelig består av SO2 eller svoveldioksyd. Nu
skulde man tro at det var nok å tilføre luft (surstoff) og vann, så
det blev svovelsyre, altså slik:
Svoveldioksyd + surstoff + vann = svovelsyre
so2 + o + h2o = H2SO4
men det viser sig at det går ikke. Man må bruke salpetersyre (HNO3),
som ved denne prosess lett gir fra sig sitt ene atom surstoff og derved
letter svovelsyredannelsen. Da surstoffet vender tilbake til
salpetersyren, kan man holde prosessen gående ved bare å tilsette den mengde
som går tapt gjennem lekk og fordampning. Vi kan se fremskrittene
bl. a. på dette område: For hundre år siden regnet man med at
15 % av salpetersyren gikk tapt, nu klarer man å holde svinnet
nede på 0,5 %, som allikevel betyr en vesentlig utgift. Man pleier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
