Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Svovelsyren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
374
De store opfinnelser.
Fig. 257. Modeli i Deutsche Museum av et svovelsyreanlegg. A:
Kisrøste-ovn. A: Avstøvningstårn, B: Luftkjøler, D:Tørketàrn, E: Trykkjel, H:
Forvarmerovn, I: Kontaktovn. K: Absorpsjonsovn. L: Svovelsbeholder, M:
Oleumbeholder.
en motstrøm av fyrgasser og biir koncentrert til 97 %. De kjemiske
reaksjoner ved blykammerprosessen er temmelig innviklede, så
dem skal vi ikke gå nærmere inn på.
Den mest moderne måte å fremstille svovelsyre på er vel efter
kontaktmetoden, slik som den er vist på fig. 256. Metoden brukes
utelukkende til fremstilling av koncentrert, såkalt „rykende”
svovelsyre. Ved kontaktmetoden går man ut fra det samme
prinsipp som allerede beskrevet under kvelstoffindustrien — man
bruker kontaktsubstanser eller katalysatorer til å frembringe den
kjemiske reaksjon som ellers ikke vil gå. Allerede i et engelsk patent
fra 1831 foreslåes platina som katalysator, men det er jo svært dyrt,
og derfor blev det ikke utført i industriell målestokk. Men da den
tyske tjærefarveindustri fikk mer og mer bruk for koncentrert
svovelsyre tilsatt SO3, det såkalte „oleum”, tok Badische saken op.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
