- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
382

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Treforedling - Mekanisk tremasse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

382

De store opfinnelser.

hjemme-forsker tørket på kakkelovnen. Det var industrimannen
Heinrich Voelter som fikk satt litt fart i tingene og bragt
tremassetilvirkningen ut av Kellers spisestue og ut i tekniske
produksjonsformer. Det viste sig at det nye materiale dannet et ypperlig råstoff
for papir, både som tilblanding til den før brukte papirmasse og
alene, hvilket vi senere skal komme tilbake til.

Det første tresliperi i Norge blev opført i 1863 av Bentse Brug
ved Sagene i Oslo. Det var 4—5 mann som puslet med dette noen
år, før bedriften blev nedlagt. Men andre tok saken op. Det første
norske sliperi som eksporterte tremasse, blev bygget av ingeniør
O. Tobiesen lenger ned i Akerselven. Senere gikk det frem med
rivende fart, og Myrens Verksted optok allerede i 1865 fabrikasjonen
av treslipeapparater.

Det var enkle saker. Det var simpelthen en slipesten som blev
drevet av en mer eller mindre primitiv turbin på en 30—40 hk.
Mot slipestenen blev det presset vedkubber ved hjelp av skruer
eller ved trekk av lodder. Myren innførte stativer av jern, mens
de før hadde vært av tre. Til å begynne med brukte man vannhjul
med tannhjulsoverføringer til slipestenene, som hadde horisontal
aksel. Efter at man fikk mer hurtigløpende turbiner, kunde disse
drive stenene direkte.

Den slepne masse blev ledet gjennem små runde cylindre,
„sie-bere”, med metallduk. Den masse som gikk gjennem duken var
brukbar, men resten blev ført over til vanlige kverner, hvor den blev
finmalt og atter ført inn i sieberne. Den sorterte masse blev så
optatt på andre siebere med meget fin duk, avskrapt og ført ned
i en kasse, hvorfra den blev øst op i lerretsposer. Vannet blev
presset ut, inntil massen inneholdt 50 % vann. Posen blev så vrengt
av, og den faste masseklump blev pakket i tette trekasser for eksport.

Før veden blev slipt, blev den omhyggelig befridd for bark og
bast, og kvistene blev boret ut. 1 begynnelsen blev det bare
brukt tømmer som var blitt liggende i skogen. Skogeierne fikk på
den måten en heldig anvendelse for avfallet av sitt granvirke.

Fabrikasjonen har ikke forandret sig nevneverdig hvad selve
systemet angår, men det blev jo forenklet og forbedret. Tømmeret
blev oprinnelig håndbarket med båndkniver, kappet til kubb og
kløvet. Senere blev tømmeret først kappet og derefter barket ved

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0384.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free