Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Treforedling - Kjemisk behandlet tremasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
398
De store opfinnelser.
Råstoffet er jo tømmer. Det bør helst være jevnt og tørt,
hvorefter det nu ved de fleste fabrikker legges op i stabler til tørking.
Fig. 275 og 276 viser hvordan dette foregår ved Borregårds bedrifter.
Efter tørringen går tømmeret med transportmaskiner til
vedrenseriet. For å innskrenke de store tap som tidligere har vært ved
bark-ningen, og for å spare arbeidshjelp, er det innført flere nye sorter
barkemaskiner, av hvilke O. Eidsæthers er den mest kjente. I denne
barkes stokken automatisk i hele sin lengde, og vedtapet er
minimalt. Man har også her sluttet med à bore ut kvistene, mens flisen
sorteres omhyggelig ved hjelp av tromler og rystesåld.
Kjelene er vokset fra små puslegreier til mektige anlegg, hvor hver
kjel kan ta en charge av 10—15 tonn og enda mer. Istedenfor
den gamle blyforing, brukes nu utforing med syrefast sten. En tid
var det „fint” å bruke roterende kjeler, men det har man sluttet
med. På fig. 281 ser man en moderne kokekjel.
Til fremstilling av svovelsyrlinggassen tok man til å begynne
med svovel, men fra 1900 bruktes også i Norge de tyske ovner for
brenning av svovelkis fra de norske gruber. (Se bind IV,
våtveis-metoden til fremstilling av kobber.) Det produseres to hovedsorter
av cellulose, ,,sterk” og „lettblekelig”, begge med sine
underavdelinger. Flere fabrikker leverer også tremasse som blekes med
klorkalk eller ved elektrolyse. Foruten til finere papir går det nu
store masser av bleket cellulose til kunstsilke (se side 171). Det
viser sig også at sulfitcellulosen lar sig bruke til kreaturfor, hvilket
særlig blev praktisert under verdenskrigen. Cellulosen er enn videre et
meget viktig råstoff til fremstilling av de organiske eksplosiver,
nitrocellulose og skytebomull. En del går også til forbindingsvatt
— som altså ikke bestandig er „ekte” bomull. I tidligere tider lot
man svovelsyrlinggassen fra kokekjelene gå rett ut i fri luft, så folk
gikk og holdt sig for nesen i miles omkrets. Dette utekkelige sløseri,
som også skadet skogen omkring, er det nu helt slutt med. Nu tar
man gassene under behandling og gjenvinner en del av syren.
Fra kokekjelene går massen til kummer eller massebinger, hvor
den vaskes ut. Fra dem biir massen fjernet ved mekaniske
transportinnretninger eller spylt ut, mens man tidligere tok den ut med
folkehjelp. Ingeniør Schaanings pressverk for mekanisk tremasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
