Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmet, byen og samfundet (innledning til sjette bind)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
De store opjinnelser.
Nu er det intet i veien for at menneskenes liv kan arte sig like
velordnet og materielt gunstig i smà som i store politiske
sammenslutninger og enheter, men de mange nasjoner som hver føler sig
forpliktet til å holde det sàkalte forsvar, betyr et gigantisk spill, et
spill som vokser sig forholdsvis større og mer ødeleggende med
teknikkens utvikling, likesom de mange og høie tollmurer mellem
landene hemmer en rasjonell fordeling av produksjonen.
Verdenskrigen var et manende varsel om at „forsvaret” som i almenhetens
bevissthet fremdeles oftest regnes som en samfundsopgave, er i
aller høieste grad samfundsødeleggende, og at det til slutt kan
knuse vàr møjsommelig opbyggede kultur. „Forsvaret”s teknikk
vil derfor, i motsetning til de andre grener av „samfundsteknikken”,
ikke bli behandlet i dette verk. Teknikken bør i det hele tatt aldri
bli nasjonal lenger enn det er rasjonelt berettiget. Det er rett og
rimelig at vi i vårt land legger oss efter vannturbinbygging og
treforedlingsindustri, likesom Danmarks ingeniører spesialiserer sig om
meieri-teknikk og vindmotorer, men det er ingen sund sans i at man
ved verdens forskjellige forskningsinstitutter skal arbeide med de
samme problemer i dypeste hemmelighetsfullhet, fordi de
tilfeldigvis ligger i forskjellige land. Når en mann skriver en bok om „norsk
matematikk”, som det virkelig har hendt, har han ingen grunn til
å beklage sig over å bli betegnet som gal. Alt som skiller landene
og folkene fra hverandre istedenfor å samle dem til samarbeide, er
stikk imot teknikkens ånd, hvilket dessverre ikke har forhindret at
nettop teknikken er tatt sterkere i ,,forsvaret”s tjeneste enn noen
annen virksomhet.
,,De store opfinnelser. Forskning og fremskritt” heter dette verk.
Idet vi nu skal føre leseren inn i de resultater disse stolte begreper
har ført til retning av bedre hjem, fullkomnere byer og mer
velorganiserte samfund, føkr vi en sterk trang til å presisere pa forhand at
vi ikke på noen mate er blinde optimister nar det gjelder vurderingen
av disse fremskritt. Som vi har nevnt mange eksempler pà i de
foregående bind, og som vi vil få rik leilighet til a gjøre det i dette,
betyr ikke tekniske fremskritt alltid fremskritt for dette
forunderlige begrep som heter menneskelykke, den de aller fleste av oss mener
å arbeide for, men som vi vet så lite om. Efter gjengse vesterlandske
begreper beror menneskelykken på anledning til rimelig, men ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
