- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 6. Hjemmet, byen og samfundet /
24

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Trekk av boligens utvikling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24

De store opfinnelser.

Fig. 12. Moderne stavverk,
såkalt reisverk.

også små fremspringende balkonger. De
var bygget av teglsten.

Den romerske byggeskikk fortsatte
ubrutt gjennem den tidlige middelalder,
men i det 11. og 12. århundre kommer
det nye typer frem i byene, mens husene
på landet — når man bortser fra de
befestede borger ■— blev bygget som i
romertiden. Trellene og de liv-egnes
hus var hytter av tarveligste slags, ofte
av løs mur omgitt av jord og bjelketak
tekket med halm og torv. I den senere
middelalder bodde de mer velstående
bønder i store, flotte hus, i regelen
bygget i firkant omkring gårdsplassen, som
hadde en stor port og var omgitt av
låver, kornkammere, redskapshus og
selve huset, som ofte var i to etasjer
og vel utstyrt med vinduer og
skorstener. I Frankrike var disse husene som
regel bygget av sten, men i Sveits,
Tyskland og de nordiske land var tre det
næsten enerådende materiale, enten
laftet eller i reist i stavverk. (Se fig. 12.)
I de trange middelalderske byer måtte
man bygge meget sammentrengt og i

flere etasjer. Hver etasje var delt i to avdelinger adskilt ved en
lysgård og forbundet ved gallerier. I første etasje var det gjerne
en butikk eller verksted med kjøkken bakom og med trappe som
førte rett op i beboelsesrummene. I annen etasje var storstuen
med soveværelsene bakom og ovenpå småværelser, gjerne i form
av „kvister” i taket. I gårdsplassen var det oftest en brønn og
privet, — en beklagelig form for naboskap. I retning av hygge og
komfort kunde disse byhus fra det 12. og 13. århundre dog fullt
ut måle sig med dem som blev bygget 500 år senere, og utviklingen
gjennem de tre følgende århundrer gikk næsten bare ut pà å øke
størrelsen og i a legge mer arbeide på fasaden. Ennu var sansen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:49:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/6/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free