Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Trekk av boligens utvikling - Moderne husbygging - Materialer og metoder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
De store opjinnelser.
huset er således av ren amerikansk oprinnelse. Men så har også
den amerikanske mangel på tradisjon gitt sig utslag i retning av
uendelig smakløshet i husenes ytre utformning og en dødbringende
kjedsommelighet i indre utsmykning. I England har man ennu klart å
holde på de gamle bygningsformer hvad det ytre angår, mens man
i stor utstrekning har gått over til moderne idéer i innredning og
utstyr. I de européiske fastland, særlig i Frankrike og Tyskland, har
man i det aller siste trukket konsekvensen av de nye
bygningsmaterialer, jernbetongen og fiberstoffene, hvorved det er opstått en helt
ny bygningsstil — den såkalte funksjonalisme — som vi senere
skal komme tilbake til. Det er den sveitsiske arkitekt Le Corbusier
som fremfor noen annen har gått i spissen for disse nye retninger
og skapt slagordet „Huset er en bomaskin!”
Moderne husbygging.
Materialer og metoder.
Av naturlige byggesten brukes fremdeles en hel mengde sorter.
De viktigste er granitt, sandsten, kalksten, klebersten og
skifersorter. Granitten og de beslektede stenarter (gneis, syenitt o. s. v.)
er hårde og værbestandige, men dyre å bearbeide. I Norge har vi
fine granittbrudd, således er den lyse Sognegranitten kjent (f. eks.
fra Grand Hotels fasade i Oslo). Sandstenen kan være av mange
slags, den er lettere å bearbeide, men heller ikke så værbestandig.
Kalkstenartene, som mest består av kulisur kalk, forekommer i
mange forskjellige sorter. Det meste egner sig bare for brenning til
kalk, som er et overmåte viktig byggemateriale, men en del er fast
og god nok til byggesten. Den „fineste” kalksten er jo marmor, som
brukes mest til soiler, pilastre og annen utsmykning. Den kan både
være hvit, året og sterkt farvet. I Norge finnes store marmorbrudd,
bl. a. er de i Saltenfjorden berømt for sin hvithet og værbestandighet.
Kleberstenen har ganske eiendommelige egenskaper. Den er blot
og egner sig glimrende til å lage skulptur i (Trondhjems Domkirke),
men er allikevel merkverdig værbestandig. En av Norges eldste
og best bevarte runeinnskrifter er således gjort i klebersten
(Oppe-dalsstenen).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
